Rødalgen fjærehinne kan erstatte nori – den tynne svarte tangen som brukes rundt makiruller. (Foto: Colourbox)
Rødalgen fjærehinne kan erstatte nori – den tynne svarte tangen som brukes rundt makiruller. (Foto: Colourbox)

Lager norsk versjon av sushi-alge

For første gang har rødalgen fjærehinne blitt til i et norsk laboratorium.

Publisert

Fakta om den lille rødalgen

Fjærehinne er blant de mest næringsrike tangartene. Algen har et svært høyt proteininnhold og inneholder store andeler vitaminer og mineraler. Fjærehinne har vært kultivert i Asia siden 1600-tallet, og nori er et av de viktigste produktene i japansk akvakultur.

Hos Sintef Fiskeri og havbruk er fjærhinne en av flere arter som det forskes på, for å finne ut mer om dyrkings- og næringspotensial under norske forhold.

Prosjektet, som skal løpe til 2017, er delfinansiert av RFF Vest og Skattefunn.

Det skaper håp om en ny norsk næring. Den lille rødalgen, mest kjent som sushipapir eller nori, er nemlig den algearten som har størst kommersiell verdi på det globale markedet. Nå har forskere fra Trondheim klart å dyrke den frem på lab.

Forskningsarbeidet på fjærhinnen, som har det latinske navnet Wildemania amplissima, er en del av NYMAT-prosjektet. Det er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonen Sintef og mesterkokken Ørjan Johannesen som vant Bocuse d’Or konkurransen i 2015.

Kan bli supermat

Forsker Silje Forbord i Sintef leder prosjektet. Hun mener Norge har alle forutsetninger for å bli en stor nasjon på kommersiell makroalgedyrking og at fjærhinnen har stort potensial som supermat på norske fat.

– Vi har lang erfaring med dyrking av ulike makroalger og har nå håp om at dette kan bli en viktig art i norsk oppdrettsnæring. I dag er det kanskje seks eller syv norske firmaer som driver med kommersiell taredyrking, men prosessen må automatiseres for å øke lønnsomheten, sier Forbord.

Ifølge forskeren blir utfordringen fremover å oppskalere dyrkingen og å teste den i storskala produksjon i sjø.

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Spesiell livssyklus

– Fjærehinnen er svært næringsrik og egner seg godt i både mat og fôr. Men den har en veldig spesiell livssyklus, så det er spennende at vi har klart å dyrke frem akkurat denne, forteller Andreas Quale Lavik, som er marinbiolog fra NTNU.

Lavik har hentet alger fra fem ulike steder i Trondheimsregionen, og dyrket frem nye individer over en periode på seks måneder.

– I utgangspunktet skulle metoden og fremgangsmåten være ganske enkel, men vi har støtt på en del utfordringer underveis, forteller Lavik.

Fjærehinnen har en såkalt heteromorf generasjonsveksling, som betyr at den kjønnete og ukjønnete delen av livssyklusen er svært forskjellig. 

 (Foto: Nina Vennevold)
(Foto: Nina Vennevold)

Åtte måneders svangerskap

Først fant forskerne modne kjønnsceller og satte dem i petriskåler under kunstig belysning i et halvt år. Disse vokste så fram til noe som kalles conchochelisfasen. Neste skritt var å skifte lysregime og indusere cellene slik at de kunne danne nye sporer.

– Etter om lag to måneder klarte disse sporene – conchosporene – å vokse opp til å bli nye individer og planter, forteller marinbiologen som viet masteroppgaven sin til å se på denne prosessen.

Både supermat og fiskefor

Det finnes rundt 70 ulike fjærhinnearter på verdensbasis. Minst syv av dem finner vi i den norske fjæra. 

Forskerteamet håper også at oppdrettsfisk skal kunne leve på kortreist, norsk tang og tare i nær fremtid: I dag kommer cirka 70 prosent av fiskefôret fra soyabønner fra Brasil.

– Soyabønner har høyt proteininnhold, men det har de norske rødalgene også.  Det tar nok noen år før vi har store kommersielle tareskoger i vannoverflaten langs norskekysten, men jeg er sikker på at vi kommer dit, sier Quale Lavik.   

Referanser:

Andreas Quale Lavik: Cultivation of Porphyra in a controlled environment. MACODEV – SINTEF Sealab 2015 (mastergradspresentasjon)

Kristine Braaten Steinhovden og Silje Forbord: Nye muligheter med dyrking av norsk nori. Norskfiskeoppdrett 12-2013, Fagblad