Forskere i Nofima har laget et laksefôr med en ingrediens som styrker immunforsvaret, slik at langt flere fisk overlever etter utbrudd av virussykdommen IPN.
Nofima
Reidun LilleholtKraugerudkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når laks er rundt 100 gram og klar for å flyttes ut i sjøen, kalles den smolt. På Nofimas forskningsstasjon på Averøy fikk laksesmolt fôr med små mengder bioaktive fettsyrer, og dødeligheten som følge av virussykdommen IPN ble redusert til en tredjedel. (Foto: Martin Steinholt)
Professor Kjell-Arne Rørvik i Nofima Marin mener dette er et eksempel på morgendagens fiskefôr.
– Den beste måten å forbedre fiskefôret vesentlig på ligger i å finne og bruke komponenter som jobber på lag med fiskens biologi, slik at energien i fôret utnyttes bedre.
Gir mer energi
At biologien er krevende, er tydelig når unge laksesmolt overføres fra ferskvann til saltvann. Den store omstillingen gjør at smolten har dårlig appetitt, og ofte ikke tar til seg nok energirikt fôr til å opprettholde et godt immunforsvar.
De går inn i en periode på noen uker med nedsatt vekst, og i denne perioden blir smolten lett syk.
Virus-sykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose) er en av de største helseutfordringene i oppdrettsnæringen, og rammer spesielt laksesmolt i ukene etter at de er satt ut i sjø.
En måte å få smolten til å ha nok energi til å stå imot sykdommen, er å tilsette bioaktive fettsyrer i fôret. Den bioaktive fettsyren TTA (Tetradecylthioacetic acid) øker laksens evne til å forbrenne fett.
Testet på mennesker, så på laks
TTA har vært testet på mennesker og er kjent som et middel som senker kolesterolet, bedrer immunforsvaret, og øker kapasiteten for forbrenning av fett.
Når forskerne Kjell-Arne Rørvik og Magny Thomassen testet TTA på smolt, ble grupper av smolt fôret med ulike typer fôr, der ett av forsøksfôrene var tilsatt små mengder TTA.
Overgangen fra ferskvann til sjøvann er en krevende periode for laksen, og den kan ha nedsatt forsvar mot sykdom. Ved bruk av små mengder TTA i forsøksfôret ble dødeligheten av IPN redusert til en tredjedel.
Mens laksen sto i merdene ble den utsatt for et naturlig utbrudd av IPN.
Som følge av utbruddet så forskerne klare forskjeller i dødelighet mellom gruppene av fisk som hadde fått ulikt fôr (se graf).
Resultatene viste at fisken som hadde fått TTA i fôret, hadde en dødelighet på 2,3 prosent, mot 7,8 prosent for fisken som hadde fått normalt fôr.
– For en oppdretter er en slik reduksjon i dødelighet det samme som god fiskevelferd og god økonomi.
– Det vil være et stort fremskritt dersom næringen kan ta et slikt enkelt grep i bruk for å minske dødeligheten i tidlig sjøfase, avslutter Rørvik.
Prosjektet er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt som er delfinansiert av Norges forskningsråd, og går i samarbeid med BioMar og Thia Medica.
Før TTA kan tas i bruk kommersielt, må det godkjennes som tilsetningsstoff i EU.
