Laks påføres sykdom i bukspyttkjertelen ved smitte fra individ til individ etter at den settes ut i sjøvann. Smitte fra settefisk i ferskvannsanlegg har liten betydning for spredning.
Pankreassyke (PD) sprer seg til stadig flere anlegg med lakse- og ørretoppdrett og påfører næringen i Norge store økonomiske tap.
Smittespredning gjennom vannkontakt er sannsynligvis den alvorligste og mest utbredte spredningsveien for sykdom i vannmiljø.
Tidligere har en forskningsgruppe vist at syk nabofisk er den faktoren som gir størst smitterisiko.
Dette indikerer at viruset som forårsaker sykdommen (salmonid alpha virus; SAV), spres horisontalt – fra anlegg til anlegg, antagelig ved at viruset driver passivt mellom naboanlegg.
Både forskningsmiljøer og oppdrettsnæring har diskutert hvorvidt settefisk fra ferskvannsanlegg kan være årsak til spredning av salmonid alfavirus (SAV), viruset som forårsaker sykdom i bukspyttkjertelen, pankreassykdom (PD).
Resultatene fra et doktorgradsarbeid bekrefter andre funn om at sykdommen smitter horisontalt, det vil si fra individ til individ – som hvis du blir smittet av influensa fra en annen i miljøet ditt.
I sjøvann
Resultatene viser også at laksen blir smittet i sjøvannsfasen, og at smitte i ferskvann betyr lite.
Lakseyngel klekkes i ferskvann og lever den første tiden der. Den settes ut i sjøvann, og venner seg gradvis til saltvannet. I denne tilvenningsfasen kalles den smolt.
PD-smitten kommer altså ikke med yngel fra ferskvann, men overføres fra individ til individ etter at smolten er satt ut i sjø.
Funnene i arbeidet støtter nåværende inndeling av norskekysten i en endemisk (smittet) og en ikke-endemisk region med hensyn på pankreassykdom.
Ingen funn i ferskvann
Mona Dverdal Jansen har fulgt smitteforløp og sykdomsutvikling av pankreassykdom hos norsk oppdrettslaks fra ferskvannsfasen og gjennom hele sjøvannsfasen.
46 forskjellige grupper av oppdrettslaks fra seks fylker ble testet for salmonid alfavirus (SAV) i ferskvannsfasen før de ble satt ut i sjøvann. Alle bestandene var negative.
De 46 gruppene ble satt ut i merder i sjøen på 51 ulike steder. Her ble de testet for SAV tre ganger i løpet av produksjonsfasen, inkludert ved slakting.
36 av de 51 stedene lå innenfor smittet sone, og 23 av disse 36 fikk påvist SAV-viruset i løpet av sjøvannsfasen.
– Gruppene ble smittet gjennom hele sjøvannsfasen, og risikoen for smitte økte jo lengre fisken sto i sjøen, sier Dverdal Jansen
Bare laks i smittet sone fikk PD
Alle de smittede laksegruppene utviklet sykdommen PD, med unntak av tre, hvor SAV ble påvist ved slakting uten at laksen hadde hatt sykdomssymptomer.
15 laksegrupper ble satt ut i usmittet sone. SAV ble ikke påvist hos noen av disse gjennom hele produksjonsfasen.
En rekke potensielle risikofaktorer for smitte ble undersøkt, men bare beliggenhet innenfor smittet sone var av betydning for smitte.
– Dette bekrefter tidligere funn om at PD smitter horisontalt, fra bestand til bestand i sjøvannsfasen, og at ferskvannsfasen som kilde til SAV er ubetydelig, konkluderer Dverdal Jansen.
Tiden mellom påvisning av SAV-viruset og utbrudd av pankreassykdom varierte stort i noen bestander. Det var også stor variasjon i dødelighet mellom smittede bestander.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Test klinisk unormal fisk
Døende og tynne fisk testet oftere positivt ved én eller flere av de diagnostiske testene enn tilsynelatende frisk fisk fra samme populasjon gjorde.
– Dette indikerer at dagens rutiner for prøvetakning til sykdomsutredning, der døende og klinisk unormal fisk prioriteres, bør fortsettes, sier Dverdal Jansen.
Bakgrunn:
Mona Dverdal Jansen forsvarte avhandlingen ”Epidemiological aspects of salmonid alphavirus (SAV) and pancreas disease (PD) in Norwegian salmonid fresh- and seawater sites (2005-2009)” for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole, 15.desember 2010
Arbeidet er utført ved Senter for epidemiologi og biostatistikk ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo i perioden 2006-2010.
