Viruset er ufarlig for folk, men ikke for laksen. Norske oppdrettere taper opp mot 20 prosent av laksesmolten, og IPN må ta en god del av skylden.

Holdningen fra laksenæringen til IPN har lenge vært at ”dette må vi leve med”. Meldeplikten ved IPN-utbrudd som ble fjernet i 2008 har gjort at fokuset på sykdommen har minsket, men ikke problemene for oppdretterne.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) melder at det har vært en kraftig økning i antall tilfeller av IPN i forhold til 2008. Dette til tross for omfattende innsats for å finne forebyggende tiltak.

Når tester av IPN-vaksiner i eksperimentelle smitteforsøk viser gode resultat, kan man lure på hva det er som gjør at de ikke fungerer på samme måte ute i næringen.

Har allerede IPN-virus

En stor del av norsk oppdrettslaks er allerede bærere av IPN-virus når den vaksineres og settes ut i sjøvann.

Om dette kan ha betydning for vaksineeffekten har vært et ubesvart spørsmål for laksenæringen og vaksineprodusenter i mange år. Produkttesting av vaksinene foregår vanligvis i laks som er fri for IPN-virus.

IPN i sjøvannsfasen er et sammensatt problem og kan påvirkes av flere ting, som stress, smoltifisering og vaksineringstidspunkt før smolten settes ut i sjøvann. De enkelte faktorers betydning må derfor studeres under kontrollerte eksperimentelle forhold.

Vaksinering kan hjelpe

Nofima har nå, i samarbeid med Intervet Norbio AS, avsluttet et prosjekt som skulle sjekke om vaksinering av laks som allerede er bærere av IPN-virus, kan bekjempe viruset og hindre utbrudd som skyldes at virusinfeksjonen blusser opp.

IPN-virus kan ha forskjellig evne til å forårsake sykdom. Prosjektet har sett på hvilken betydning det kan ha både for vaksinert og uvaksinert laks å bære på disse forskjellige virustypene. Ingen bærerfisk døde i ferskvannsperioden, men IPN-utbruddet kom etter overføring til sjøvann og dødeligheten var mye høyere i uvaksinerte enn i vaksinerte fisk.

– Resultatet viser at å bære på IPN-virus faktisk kan øke laksens beskyttelse noe etter vaksinering, men effekten ser ut til å avhenge av hvilken virustype som dominerer hos laksen.

– Den farlige typen synes å gi økt beskyttelse, mens den mindre farlige ikke ga samme effekt forteller prosjektleder og seniorforsker Ann-Inger Sommer.

Bør intensiveres

– Likevel viser dette prosjektet at immunforsvaret ikke fjerner viruset helt etter vaksinering, og at laksen dermed fortsatt er en mulig smittekilde for andre utsatte individ.

– Da vil vaksinerte bærere av IPN-virus utgjøre en skjult risiko, selv om de selv kan være meget godt beskyttet mot IPN-utbrudd. Dette dokumenterer en av årsakene til at man bør unngå å blande forskjellige produksjoner av laks, selv om alle er vaksinert, sier Sommer.

Hun mener arbeidet for å minske utbredelsen av IPN-virusbærere bør intensiveres ved å jobbe på flere fronter, som for eksempel å øke motstand mot sykdom hos laksen gjennom avl, og utvikle mer effektive vaksiner og vaksineringsstrategier.

– Det er viktig å innse at fravær av sykdom ikke alltid betyr at viruset også er borte. Så lenge forebyggende tiltak ikke fjerner viruset i fisken mer effektivt, vil muligheter for utvikling av nye og farligere virusvarianter også være der, utdyper Sommer.