I Fredrikstad er verdens største oppdrettsanlegg for laks på land i ferd med å bygges.

Det vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og inntekter til Fredrikstad kommune og Østfold fylke. Laksefabrikken er en gyllen anledning til å samle erfaring og kunnskap med denne typen anlegg, noe som vil være svært nyttig i en framtidig konkurransesituasjon hvor selv land uten egnet kystlinje eller passende fjorder kan ha oppdrettsanlegg – altså på land.

Fordelene med å ale opp fisken på land er først og fremst at den ikke kan rømme og at det er lettere å få kontroll over lakselusa, sykdomsfremmende bakterier og forhåpentligvis virus.

Tidligere har kun smolt, det vil si unglaks, blitt produsert i landbaserte anlegg og satt ut i merder i sjøen når de har vokst seg til. Her er konseptet å produsere laks fra smoltstadiet til voksne laks et sted på land.

Mest gunstig med brakkvann

Det morsomme med laksen er jo at den kan leve både i ferskvann og saltvann. Som kjent går villaksen opp i elvene for å gyte og ut i havet for å fete seg opp. Men erfaring og forskning viser at brakkvann er det som er gunstig for oppdrettslaks. Det er enkelt i Fredrikstad med Glomma på én side og sjøen på en annen.

Det skal veldig mye vann til i disse tankene, og fabrikken i Fredrikstad skal basere seg på å resirkulere opptil 90 prosent av vannet og hente de resterende ti prosentene fra en brakkvannspute under utløpet av Glomma.

Dette vannet må da naturligvis renses effektivt. Metoden er giftfri og baserer seg på små mikrober på rensefiltrene som liker å spise restene fra fiskene – såkalt slam. Det kalles RAS-teknologi og går ut på at vannet blir ført gjennom flere kultur-kar og biofiltre. Her gjenvinnes vannet kontinuerlig og overvåkes nøye for å sørge for best mulig forhold året rundt. 

Skal finne ut hvorfor 

Biofiltre består av en blanding av levende mikroorganismer som spiser opp slammet som passerer biofilteret. Dette har vist seg som en svært vellykket metode i forsøk med oppdrettsfisk i lukkede tanker på land tidligere.

Det trengs imidlertid mer forskning på hvorfor noe fungerer bedre enn noe annet. Hva er det med den mengden og den typen mikroorganismer som gjør at dette filteret fungerer så godt? Det vil være et konkurransefortrinn å finne oppskriftene på denne blandingen.

Det hadde vært billigere og enklere å pumpe sjøvann direkte inn og ut av tankene, uten å resirkulere. En slik metode har vært prøvd ut, men har støtt på problemer i form av sårdannelse på fisken. 

Forskningsanlegg vegg i vegg

Dekan Øystein Lie og professor Henning Sørum ved NMBU er i gang med å planlegge og skaffe penger til et forskningssenter like ved laksefabrikken. Senteret vil trenge 10–15 millioner kroner i investeringer, men man kan starte i mindre omfang med mulighet for å ta investeringene over tid, ifølge Lie.

– Det kan gi tilgang til forsøksfasiliteter for opptil 20 forskere i første fase. Veterinærer og biologer vil samarbeide med teknologer, og flere institutter ved NMBU vil delta.

Der nede ved sjøkanten, hvor de store tankene i laksefabrikken ligger, er det planlagt en sidestrøm med vann til forskningstankene. Slik kan vannet som fiskene lever i, analyseres og sammenlignes. Øystein Lie sier at det også er aktuelt å hente sjøvann fra Golfstrømmen for å gjøre sammenligninger av oppdrett i ulike miljøer.

– Vi vil studere bruk av ulike biofiltre, renseteknologier og energibruk. Her er det mye å se nærmere på. Vi må skaffe oss kunnskap om den nye oppdrettsteknologien, sier Lie.

Han synes Øra i Fredrikstad er en svært god plassering for et forskningssenter.

Fredrikstad er en «gateway til Europa», og resultatene som oppnås ved oppdrettsanlegget og forskningsmiljøene vil få stor betydning for kommende oppdrettsanlegg ikke bare i Norge, men på svenskekysten, i Danmark og i Østersjø-området.

En tilleggsgevinst kan være å samle slammet som er dannet av fiskebæsj og eventuell overskuddsmat og bruke det til noe fornuftig. Man kan tenke seg at slammet kan fermenteres og brukes til gjødsel eller som mat til insektlarver som igjen blir til høyverdig protein som kan brukes til fôr.