Wilsgård fiskeoppdrett i Torsken. (Foto: Roy Robertsen/Nofima)
Den synlige delen er produksjonen av mat.
Et middels stort oppdrettsanlegg i Troms produserer årlig like mye «kjøtt» som landbruksnæringen i Troms og Finnmark gjør til sammen - vel 5000 tonn.
I Troms finner vi til sammen 635 årsverk i havbruksnæringen, i produksjon av settefisk, matfisk, i slakterier og i egen brønnbåttransport.
Mange andre sysselsettes
Den litt mindre synlige delen er all den aktivitet som foregår hos næringens mange leverandører.
Flere av de oppgavene som røkterne tidligere utførte, gjøres i dag av spesialiserte leverandører, som for eksempel notbehandling, fortøyning, utlegging av anlegg, dykkertjenester med mer.
Både fór- og smoltleveranser skjer med båt direkte til anlegg og flåte, og slaktefisk hentes ved anleggene. Dette gjør at mer av sysselsettingen flyttes ut av den primære verdikjeden og til leverandører.
I tillegg vokser det frem nye spesialiserte tjenester knyttet til blant annet fiskehelse, overvåking, rapportering, miljøundersøkelser, sertifisering og lokalitetsklassifisering.
Vil gjerne handle lokalt
Oppdretterne i Troms kjøper varer og tjenester for rundt tre milliarder kroner, hvorav 2,5 milliarder handles i Nord-Norge.
– Oppdretterne legger vekt på å handle lokalt så lenge de finner kompetente aktører, sier Audun Iversen, en av forskerne bak rapporten Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms.
I takt med økt industrialisering og profesjonalisering i alle ledd, ser vi også at mye av ringvirkningene blir konsentrert om enkelte kommuner med sterke næringsmiljøer.
Mange av leverandørene springer ut av lignende virksomhet, for eksempel gjennom at utstyrsprodusenter til fiskerinæringen også retter seg mot oppdrett, eller at verftsindustri finner oppdrett som et nytt marked.
For enkelte små kommuner i Troms er havbruk den største privateide næringen, med over ti prosent av sysselsettingen.
– Et annet interessant poeng er at vi finner mye havbruksrelatert sysselsetting også i kommuner hvor man har liten eller ingen oppdrettsproduksjon, sier Iversen.
– I Troms fant vi flere eksempler på dette. Balsfjord har ingen lokaliteter, men mange ansatte i produksjon av fiskefór og kasser; i Nordreisa har man få havbrukslokaliteter, men stor sysselsetting i transport av fiskefór.
Forskerne konkluderer med at næringen i Troms har stort potensiale for videre utvikling, både for oppdrettsproduksjon og leverandørindustri.
