Nesten 87 prosent av den laksen som eksporteres fra Norge går til land innenfor EU. På dette markedet er det en økende interesse for mat som produseres på et etisk og økologisk bærekraftig vis.

Fuiskens velferd kan dermed være avgjørende for oppdrettnæringens fremtid.

Økt etterspørsel

Halvårsresultatet for 2006 viser at eksporten av norsk laks er på nesten 188 tonn mot 176 tonn på samme tid i fjor. I samme periode har prisen på norsk laks økt fra 28 til 38 kroner kiloen.

Tallene viser med andre ord en økt etterspørsel. Grunnen til dette er nok en kombinasjon av den relativt lave prisen og den gode kvaliteten på fisken som leveres til eksport - både som råvare og foredlet produkt.

Vil ha etisk og bærekraftig mat

Men så har vi spørsmålet om laksens trivsel. Etisk og økologisk bærekraftig produksjon har lenge vært et tema i produksjonen av mer klassiske husdyr som høns, griser og storfe.

Laks har blitt vårt nye “store” husdyr og spørsmål om hvilke krav som skal gjelde for oppvekstmiljøet må stilles. For å finne svar på disse spørsmålene må vi først vite noe om hva som er god eller bra nok velferd for en fisk.

Den antatt beste definisjonen av god velferd legger til grunn at dyrene skal gis muligheten til å utrykke sin iboende biologiske natur. Dette betyr at dyrene skal kunne lede et tilnærmet naturlig liv og utrykke sin naturlige atferd i det miljøet de lever.

Dette lar seg i stor grad gjennomføre for de klassiske husdyrene; man kan slippe storfe på utmarksbeite, ha frittgående fjørfe osv.

Laks derimot lar seg ikke produsere på denne måten.

Under naturlige forhold har de lange vandringsveier fra oppvekstområdene i elver til havet og tilbake igjen for å reprodusere. Dette er umulig å etterlikne i et oppdrettsanlegg. Derfor må definisjonen av velferd for laks og annen oppdrettsfisk ta hensyn til den begrensningen som oppdrett representerer.

Har fisken bevissthet?

Det brukes to ulike definisjoner av velferd for husdyr. I fiskeoppdrett er det mulig å ta hensyn til begge.

Den første definisjonen kan sies å være funksjonsbasert, og sentrerer seg mot dyrenes mulighet til å fungere innen et miljø og at de ikke utsettes for påkjenninger som ikke lar seg håndtere.

Den andre kan sies å være følelsesbasert, og fokuserer på fraværet av negative faktorer samtidig som de skal ha tilgang til positive opplevelser.

Dersom det skal være noen mening i å legge den følelsesbaserte definisjonen til grunn for fiskeoppdrett, så fordrer det at fisken har evnen til å oppleve miljøet rundt seg på en bevisst og subjektiv måte.

Hvorvidt fisk har denne evnen eller i hvilken grad de har den, er i dag et tema under sterk debatt. Det som er helt sikkert er at en slik evne, om den finnes, har sete i hjernen og gir seg uttrykk i atferd.

Vi tror derfor at studier som avslører hvordan ulike atferdsmønstre er knyttet til ulike hjernefunksjoner kan være med på å gi oss svaret på dette.

Miljøet påvirker fisken

De fleste studier av fisk som fokuserer på sammenhengen mellom atferd og hjernefunksjoner (det som styrer atferden) har sett på endringer i atferd og/eller fysiologiske prosesser når fisken utsettes for ulike typer utfordringer.

Det er nemlig slik at endringer i miljøet ofte fører til at fisken også endrer sin atferd. Før det kan skje må denne endringen sanses, konsekvensen av endringen vurderes sammen med effekten av eventuelle atferdsendringer som så skal iverksettes.

Dette involverer en bortimot uoversiktlig kaskade av molekylære prosesser og nervesignaler, men hovedlinjene i den generelle stressresponsen kjenner vi i dag, både hos fisk og pattedyr.

Når det gjelder mange dyr, og spesielt fisk, er spørsmålet om atferdsendringene er rene reflekser eller instinkter, eller om de faktisk bevisst kan forutsi konsekvensene av de handlingene de gjennomfører.

Men dette skal vi komme tilbake til senere. Først skal vi ta for oss hovedtrekkene og den individuelle variasjonen i den stressresponsen som finner sted når en fisk opplever en miljøendring.

Miljøendringer og stressrespons

En miljøendring kan være a-biotisk i form av endringer i temperatur, vannstand eller kjemiske forhold, eller den kan være biotisk i form av konkurrenter eller predatorer.

Det vanligste målet på om fisk har latt seg påvirke av slike endringer er nivåene av kortisol i blodet. Kortisol skilles ut av fiskens interrenalvev (binyrer) og øker når fisken skal mobilisere en respons.

Dette hormonet spiller en viktig rolle i reguleringen av fiskens energistatus ved å stimulere mobiliseringen av glukose til blodet og ved å hemme fordøyelsen. Samtidig kan også immunsystemet hemmes. Dette skjer for at mer energi skal kunne brukes på å håndtere den utfordringen som har oppstått.

Kortisol kan også virke inn på atferden til fisk ved å påvirke aktiviteten til nerveceller i hjernen. Dette skjer gjennom at kortisol binder seg til intracellulære reseptorer og påvirker genutrykket (en langsom prosess).

Kortisol kan også påvirke nervecellenes aktivitet mer direkte ved å binde seg til reseptorer utenpå cellene (en rask prosess).

Serotonin

I hjernen finnes det flere molekylære systemer som påvirkes av endringer i nivåene av kortisol, men også samtidig av endringer i miljøet. Hovedrolleinnehaveren i et av de mest studerte systemene er serotonin.

Serotonin tilhører en gruppe substanser som kalles monoaminer, og disse er signalstoff som overfører informasjon mellom nerveceller, eller påvirker de signalene de sender ut.

Serotonin har vist seg å være en viktig substans som er knyttet til styring av atferd. Dette er en meget kompleks affære og ikke alle aspektene ved denne prosessen er kjent, men studier som er gjennomført av forskere knyttet til Norges veterinærhøgskole kan være med på å tegne et bilde som gir en liten oversikt.

Hos pattedyr ser det ut til at ulike individer benytter seg av to ulike strategier for å møte utfordringer i miljøet.

Et eksempel kan være møtet med et rovdyr. Du kan enten holde deg helt i ro (passiv strategi) og satse på å ikke bli oppdaget, eller du kan satse på at du løper fortere enn rovdyret (aktiv strategi). De som benytter seg av en passiv strategi gjør dette hver gang en slik situasjon oppstår og visa versa.

Et av våre mål har vært å finne ut om slike stresshåndteringsstrategier også finnes hos fisk, og hvordan disse er knyttet til de fysiologiske stressresponsene.

Noen eksperimenter

I dette arbeidet har vi anvendt to ulike seleksjonslinjer av regnbueørret som skiller seg med hensyn på hvor mye nivåene av cortisol i blodet øker når de blir utsatt for miljøendringer. Vi har blant annet funnet at de som har en rask økning og når høye nivåer av kortisol har en atferd som kan beskrives som en passiv stresshåndteringsstrategi, mens de som har en langsommere økning og når lavere nivåer benytter en aktiv strategi.

Vi har også sett at de fiskene som benytter den aktive strategien har en høyere aktivitet av serotonin i hjernen når de blir utsatt for miljøendringer sammenliknet med de som benytter en passiv strategi.

Hva bringer fremtiden av kunnskap?

Hvordan kan så dette brukes til å finne ut om en fisk har evnen til å bevisst kunne forutsi konsekvensene av de handlingene den gjennomfører? Det var jo dette som lå til grunn for å vurdere om den følelsesbaserte definisjonen av velferd har noen hensikt i fiskeoppdrett.

Det er planlagt forsøk som vil kunne gi svar på dette. Disse forsøkene vil startes opp ved Norges veterinærhøgskole i 2007, dersom midler gjøres tilgjengelig.

Målet i den neste treårsperioden er å finne ut hvilket kognitivt nivå som besittes av laksefisk og hvordan dette kan brukes til å bedre velferden for fisk i oppdrett.

For å oppnå dette, må forskerne kartlegge hvilke fysiologiske parametere som er involvert i en fisks kognitive egenskaper, og samtidig avsløre hvilke anatomiske områder i fiskens hjerne som er involvert.