Mirakelet der Jesus velsigner to fisker og fem brød slik at det nok til å mette fem tusen mennesker, har vi hørt om. Men de færreste vet kanskje at den aktuelle fisken trolig var tilapia, eller Petersfisken som den kalles i Israel.

Lignelsen fra bibelhistorien er kanskje ikke så langt fra virkeligheten, for tilapia er en fisk som vokser utrolig raskt og som daglig metter tusener av fattige.

Oppdrett av tilapia øker kraftig i verdensmålestokk, og bare i USA har importen økt med 20 prosent de siste årene.

- Vi regner med at interessen for denne fisken vil øke også i Europa sier, Hans Magnus Gjøen, som er professor i avl og genetikk ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

- Vi ønsker å videreutvikle og internasjonalisere vår satsing på akvakultur, både når det gjelder forskning og undervisning. Internasjonalt er tilapia stor og vi må ha kunnskap om den, fortsetter Gjøen.

Siden i sommer har det derfor svømt filippinsk tilapia omkring i fiskelaboratoriet ved NLH på Ås.

Havets kylling

Tilapia er en tropisk ferskvannsfisk, opprinnelig fra Afrika, men mesteparten av oppdrettet skjer i Sørøst-Asia. Det er en mager hvitfisk som har en kyllingaktig konsistens. Smaken er nøytral og derfor er det lett å servere den sammen med ulike typer sauser og andre smakstilsetninger i forskjellige retter.

I USA begynte man å importere tilapia først og fremst på grunn av etterspørsel fra ulike etniske grupper. Etter hvert ble restaurantene interessert og nå importeres den til vanlig konsum. Den markedsføres ofte i helsekostsammenheng, dessuten gjør nøytral smak og lite bein fisken populær blant barn.

Fremtidens oppdrettsfisk

En viktig faktor som bidrar til økende popularitet er de lave produksjonskostnadene. Tilapia produseres stort sett i lavkostland, den vokser utrolig raskt og krever lite fôr. Produksjonskostnadene kan derfor komme ned mot en halv dollar per kilo.

Ferdig tilapiafilet selges for 2,5 dollar per kilo, noe som er litt høyere enn prisen på laksefilet. Det betyr at fisken er rimelig i produksjon, samtidig som produsenten får godt betalt.

Tilapia kan under optimale forhold vokse til en kilo på seks måneder. Til sammenligning krever laks to år på å bli like stor. Og mens laks må ha marint fôr, som nå er i ferd med å bli en mangelvare, er tilapia altetende. Den kan leve av alger, eller en slags bakteriesuppe, og trenger da bare varme og lys for å trives.

Et annet pluss er at tilapia-oppdrett er svært miljøvennlig. Vannet resirkuleres og det betyr at skadelig utslipp er lik null.

- Skal man tenke visjonært, er det naturlig å se for seg tilapia som svaret på kommende generasjoners behov for proteiner. Man skal lete lenge etter en så lite ressurskrevende produksjon, sier Gjøen.

Internasjonalt akvakultursenter

NLH er i dag den eneste forskningsinstitusjonen i Norge som har tilapia, og forskerne mener dette er et viktig ledd i å internasjonalisere akvakultursatsingen ved høyskolen.

- Vi er først og fremst opptatt av å bruke tilapia som et ledd i å internasjonalisere vår undervisning innen akvakultur sier førsteamanuensis Odd-Ivar Lekang ved NLH.

- Vi har mange utenlandske studenter, og det er bra hvis de kan studere en oppdrettsfisk som er viktig i deres hjemland. Dessuten er tilapia spesielt godt egnet til undervisning på grunn av korte generasjonsintervaller. I det nye fiskeanlegget som vi bygger opp, vil tilapia få en egen avdeling, fortsetter Lekang.

- Vi ser også stort forskningspotensiale i tilapia, sier Gjøen, som har ansvaret for utvikling av fem avlsprogrammer på tilapia i Filippinene og i Equador - et arbeid han startet da han jobbet i det norske firmaet Genomar, som lenge har vært interessert i tilapia.

- En del av den kunnskapen vi har på NLH kan overføres til tilapia. Fisken har en bakteriekultur i magesekken som den bruker til å fordøye fôret, og vi har mye kunnskap om drøvtyggere.

- I tillegg skjer det mye forskning knyttet til utvikling av alternative fôrkilder her på Ås, ikke minst ved Aquaculture Protein Centre (APC). Cigene er et annet forskningssenter på Ås som vil dra nytte av tilapia gjennom sin forskning på integrert genetikk. Vi ønsker også å sette i gang forskning rundt produksjonsteknikk og miljø knyttet til oppdrett av tilapia, sier Hans Magnus Gjøen.