I dag er det vanlig i oppdrett å gi fisk kontinuerlig lys for at den skal vokse raskest mulig. Men villrøye er tilpasset til å leve under arktiske forhold med lav næringstilgang om vinteren.

Forskere har derfor testet ut om mørke i en periode på vinteren kan få røya til å vokse enda bedre. Forsøkene har gitt svært gode resultater, forteller seniorforsker Sten Siikavuopio.

- Vi har fulgt røya i løpet av ett år. Etter perioden med vinterlys, hvor den fikk en pause fra kontinuerlig lys, vokste den 30 % fortere enn røye som fikk lys hele tiden, sier han.

Spiser mindre - vokser mer

Rundt november i fjor fikk røya en kort “vinter” på 8 uker, hvor den hadde 8 timer med lys og 16 timer mørke hvert døgn. I vinterperioden ble det også gitt mindre fôr, ettersom røya hadde dårligere appetitt.

Oppdrettsanlegget fungerer slik at mengden fôr røya får avhenger av hvor mye den spiser. Røkterne på anlegget følger med på hvor mye mat som forsvinner, og tilpasser fôrmengden neste dag.

- Det er dermed gode grunner for røyeoppdrettere til å spare både fôr og energi ved å legge inn en kort vinter, sier Siikavuopio.

Miljø i fokus

Hensynet til miljøet står svært sentralt i dette prosjektet. Røya ble fanget i Altevatn i Troms, hvor det er for mye fisk i forhold til næringstilgangen.

Det er dermed en fordel å ta røya herfra, siden både fisken som hentes ut og den gjenværende fisken får bedre vilkår. I tillegg tar det kortere tid for oppdretteren å få fram en røye som er klar til salg.

Etter at røya ble hentet ut av Altevatn, ble den fraktet til VillmarksFisks oppdrettsanlegg i Bardu.

VillmarksFisk er alene om å bruke villfanget røye som oppdrettsfisk. De er også pionerer i Norge innen bruk av resirkulering av vann i oppdrett.

Forsøkene med vinterlys er nemlig del av et større forskningsprosjekt ledet av Bioforsk, hvor resirkuleringsteknologi står i sentrum.

Vannet som pumpes inn i karene til fisken går gjennom et såkalt biofilter før det sendes tilbake til karene igjen.

Biofilteret inneholder bakterier som bryter ned avfallsstoffer, og særlig viktig er det at vannet blir renset for ammoniakk. Bakteriene bryter ned ammoniakken til mindre skadelige stoffer, slik som nitrat, og dermed kan vannet brukes om igjen.

Før vannet kommer tilbake til fisken, blir det tilsatt oksygen og litt nytt vann, og overflødig CO2 luftes ut slik at nivået blir normalt.

Resirkulerer kaldt vann

For første gang blir vann helt ned til 8 ºC resirkulert. Tidligere har en antatt at bakteriene trenger varmere vann for å kunne bryte ned avfallsstoffene, men dette forskningsprosjektet viser at de fint klarer å gjøre jobben også i kaldt vann.

- Muligheten til å resirkulere kaldere vann gir bedre betingelser for oppdrett av røye. Med disse resultatene kan det tenkes at også flere nye arter kan bli aktuelle for oppdrett, sier Siikavuopio.

Leder av OppdrettsTeknologi, Steinar Skybakmoen, forteller at resirkuleringen er stabil og fungerer godt.

- Vi har ikke hatt et eneste tilfelle av for høye nitritt-verdier. Bruk av resirkuleringsteknologi er en ny måte å drive oppdrett i Norge. Teknologien gjør det mulig å drive med fiskeoppdrett nær sagt hvor som helst, sier han.

Oppdrettsanlegg på innlandet har ofte hatt problemer med å kvitte seg med de store vannmengdene som kreves for at fisken skal ha det bra.

Men når vannet resirkuleres er det kun små mengder vann som skal ned i grunnen igjen, og det klarer jorda å ta unna.

Avfall blir plantegjødsel

Nok et miljøvennlig forsøk er gjort i forbindelse med villrøyeprosjektet, hvor en har klart å gjøre bruk av fiskens ekskrementer. Som del av resirkuleringsprosessen er dette slammet tatt vare på og siden blitt brukt til plantegjødsel - med godt hell.

Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk, NOFIMA (tidligere Fiskeriforskning), OppdrettsTeknologi og VillmarksFisk, og er finansiert av Norges forskningsråd.

Forsker Sten Siikavuopio fortsetter å forske på bruken av vinterlys for røye i et nytt prosjekt sammen med Akvaplan-Niva, VillmarksFisk og Kirkenes Charr.

I det nye prosjektet skal en også undersøke vinterlysets påvirkning på kjønnsmodning og fiskens kvalitet.