Målet er å gjøre laks til en nettoprodusent av omega-3, altså at innholdet av marint omega-3 i laksemuskelen blir høyere enn det som tilføres gjennom fôret den spiser.

Gerd Marit Berge er fôrforsker i Nofima, og er opptatt av at vi må balansere hensynet til mengde omega-3 i fileten med hensynet til de begrensede ressursene i havet.

– Vi vil gjerne at laksen vi spiser skal være rik på marint omega-3, men samtidig er vi av ressurshensyn helt nødt til å redusere bruken av fiskeolje, som er hovedkilden til marint omega-3.

– Det er feil å legge beslag på store mengder verdifull fiskeolje bare til laksefôr, derfor bør vi finne andre måter å begrense ulempen med at vi reduserer innholdet av en viktig omega-3-kilde i fôret, sier hun.

Enzymer er nøkkelen

En måte forskerne vil prøve å begrense ulempen på, er å sette sammen ulike blandinger av oljer i fôr, prøve dem ut på fisken, og finne hvilke blandinger som gjør at omega-3 blir best mulig utnyttet.

– Ved hjelp av cellekulturer kan vi teste mange forskjellige blandinger, slik at vi raskere kommer fram til de beste. Og disse skal vi teste ut på laksefamilier som vi tror er gode og mindre gode til å utnytte ressursene, sier Berge.

Forskerne vil lete etter et gen som produserer enzymet desaturase. Dette enzymet er viktig for omdannelsen fra omega-3 fettsyrer som planter er rik på, til omega-3 fettsyrer som fiskeolje er rik på.

Unikt avlsarbeid

Håvard Bakke i firmaet SalmoBreed deltar i forsøkene. Han synes dette er et spennende prosjekt, fordi det er en helt ny måte å jobbe på.

- Vi har aldri før valgt ut laksefamilier på bakgrunn av enzymmålinger, sier han.

– Det blir spennende å se hvor mye genene har å si for laksens evne til å danne marint omega-3 fra planteoljer. Denne evnen kan være verdifull i fremtiden når det går mot stadig mindre marint omega-3 i fôret, sier Håvard Bakke i SalmoBreed.

– Ved å maksimere denne evnen kan vi bevare fettkvaliteten til fisken som menneskemat og ha en bærekraftig utnyttelse av fôrressursene, avslutter Berge.

Bakgrunn:

Prosjektet er støttet gjennom Havbruksprogrammet, ledet av Nofima, og går i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap, Sveriges landbruksuniversitet, SalmoBreed AS og BioMar AS.