Økt sjøtemperatur som følge av klimaendring, vil kunne gi tidligere kjønnsmodning hos laks. Det kan bli et problem for oppdrettsnæringen.

Nå skal Havforskningsinstituttet bruke kunnskap fra laksegenomet til å prøve å påvirke puberteten hos laks gjennom avl. Prosjektet kalles Salmat og er støttet av Forskningsrådet.

– Målet med prosjektet er å identifisere gener eller områder i genmaterialet som styrer alderen ved kjønnsmodning hos laks.

– Siden pubertet hos laks også påvirkes av miljøfaktor som lys, temperatur og fôrtilgang, skal prosjektet i tillegg studere om og hvordan miljøfaktorene påvirker arvematerialet som styrer kjønnsmodningen, forteller seniorforsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet som skal lede prosjektet.

På jakt etter mutasjoner

Nylig møttes partnerne i prosjektet til oppstartsmøte i Bergen og Matre.

Wargelius har allerede planen klar for hvordan prosjektet skal gjennomføres for å gi et best mulig resultat. Prosjektet er ett av tre som nå settes i gang for å utnytte kunnskap om laksegenomet som nylig er sekvensert.

– Vi skal blant annet sekvensere og sammenligne arvematerialet hos laks i flere elver fra tre geografiske områder i Nord-Norge, Sør-Norge og Russland. Laksen i disse elvene karakteriseres av sen eller tidlig kjønnsmodning.

– Ved å sammenligne genomsekvenser fra fisk som gyter tidlig og sent i flere geografiske områder, håper vi å finne endringer i genomet, såkalte mutasjoner, som er koblet til gener som styrer tidspunkt for kjønnsmodning, forteller Wargelius.

Dverghanner ideelle

For å finne flest mulig genomsekvenser som styrer kjønnsmodningen, skal forskerne også undersøke såkalte dverghanner.

Dette er hannlaks som er blitt kjønnsmoden uten å ha vært i havet, og som er mye mindre enn den vanlige laksen.

– Dverghanner er ideell å bruke som modell ettersom den blir tidligere kjønnsmoden enn vanlig laks, sier Wargelius.

En viktig del av prosjektet vil dessuten være å samle kunnskap om allerede kjente faktorer knyttet til kjønnsmodning hos andre typer virveldyr enn laks, og hvor i genmaterialet disse faktorene finnes.

Disse lokaliseringene vil bli identifisert i laksegenomet. Det vil kunne forenkle kartleggingen av de genene som har betydning for tidspunktet for kjønnsmodning.

– Ved å kombinere data fra disse tre metodene kan vi identifisere genregioner som påvirker pubertetsalderen hos laks, tror Wargelius.

Forsøk med klonet laks

Det andre målet i prosjektet er å finne ut hvordan miljøfaktorer påvirker tidspunktet for pubertet hos laks. Det skal gjøres ved å studere såkalte epigenetiske faktorer som kan føre til endret kjønnsmodning.

Dette er forandringer i genmaterialet som ikke er «hardkodet» i genene, men som kan skrus av og på ved ytre påvirkning.

– For å identifisere mulige epigenetiske mekanismer knyttet til pubertetsregulering, vil vi bruke klonede linjer av laks. Disse klonede og dermed genetisk identiske fiskene vil bli utsatt for ulike temperatur- og lysbehandlinger.

– Siden de er genetisk like, vil de respondere likt, og dermed er det lettere å identifisere de epigenetiske effektene som miljøet har bidratt med, forteller  Wargelius.