Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

DNA-sporing av rømt laks

Norge kan bli det første landet som innfører rutinemessig DNA-sporing av rømt oppdrettslaks.
14.10 2012 05:00


Ingrid Sanna hos Aqua Gen tar prøver av stamfisk.

– Vi sporer fisken ved å kombinere DNA-analyser med informasjoner om logistikk, da er det mulig å spore laksen til klekkeriet og oppdrettsanlegget.

– Rømt fisk blir genotypet med samme markørsett som foreldrene har, og når man så sporer til riktig foreldre, kan man spore til riktig anlegg, sier Øystein Lie, daglig leder i MareLife VRI.

Internasjonalt finnes det ingen lignende prosjekter med det som nå ser dagens lys i Norge.

– Målet er å legge grunnlaget for at hele oppdrettsnæringen i Norge innfører rutinemessig DNA-sporing av fisk. Det vil også styrke bransjens omdømme og vise at den tar kontroll på sin biomasse, sier Lie.

Høsten 2011 leverte Lie rapporten som viser at det er mulig å spore hvilket oppdrettsanlegg fisken har rømt fra.

Rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen, og norske fiskerimyndigheter er interessert i å holde oppdretterne ansvarlige for rømningene. Ved å bruke data fra eggleveransen, kan laksen spores tilbake til anlegget.


DNA-chipen brukes til å teste genetiske markører.

– Da finner vi den ansvarlige oppdretteren og andre anlegg frifinnes. Å identifisere oppdrettsanlegget er viktig både for å plassere ansvaret på riktig hold og for at anlegget kan forebygge nye rømninger, sier Lie.

Sissel Kjøglum er operativ prosjektleder fra Aqua Gen, og Øystein Lies nærmeste støttespiller i verifikasjonsprosjektet.

MareLife står nå midt oppe i et pilotprosjekt der ytterligere forskning skal gi svar på hvordan DNA-sporingen kan gjennomføres på bred basis over hele landet.


Øystein Lie.

– Det går to forskningsløp side om side nå. Det gjøres for det første et innovasjonsprosjekt for en ny og mer effektiv DNA-chip for å skille villaksen fra oppdrettslaksen.

– For det andre står vi midt oppi utprøvingen av hvordan rømt laks kan spores tilbake til oppdrettsanlegget.

– Vi vet at vi kan DNA-spore fisken, men ytterligere forsøk og forsking er viktig for å effektiviser og gjøre prosjektet modent og klart for full lansering, sier Lie.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

VRI

Forskningsrådets program Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene.

Finansiering

Aqua Gen AS, Cigene, BioBank AS og Akva group er blant ekspertene som har vært med på programmet som er finansiert av aktørene selv sammen med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og VRI Akershus-Oslo. I 2011 finansierte VRI Akershus-Oslo blant annet 1,5 millioner kroner av MareLifes budsjett på 2,5 millioner kroner.

Nye prosjekter

Forskningsresultatene har ført til tre nye utviklingsprosjekter.

Det ene er et utprøvings- og verifikasjonsprosjekt finansiert av nye havbruksnæringens miljøfond (FHLs miljøfond) med 550 000 kroner.

De to andre er støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) med fem millioner kroner hver.

Emneord

Annonse

Annonse