Ikke bare innvirker lyset på torskens pubertet. Lyset påvirker også muskelutviklingen og hvor stor den voksne torsken blir. Jakten på vekstgenene som gir best resultat, er godt i gang.
Mye lys i tidlig stadium gir torsken tynnere, men flere muskelfibre og dermed potensial til å vokse seg større. (Foto: Shutterstock)
Fakta om prosjekt
Prosjekttittel: Impact of photoperiod and sexual maturation on growth performance of Atlantic cod – a genomic perspective Prosjektleder: Jorge Fernandes, Universitetet i Nordland Prosjektperiode: 1.1.2009–30.06.2012 Prosjektbudsjett: 7,881 millioner kroner Samarbeid med: Havforskningsinstituttet, University of Tokyo (Japan), University of St. Andrews (Skottland), Hellenic Centre of Marine Research (Hellas), Codfarmers ASA.
Mens pattedyr har like mange muskelfibre fra fødselen og til vi dør, endrer antall muskelfibre i torsk seg betydelig i løpet av livet. Antallet muskelfibre angir fiskens potensial for å vokse seg stor.
Forskning viser at lyset torskeyngelen eksponeres for, har betydning for fiskens vekst også i voksen alder.
Førsteamanuensis i biologi ved Universitetet i Nordland, Jorge Fernandes, har siden 2009 forsket på hvordan lys og kjønnsmodning virker på muskelutviklingen hos torsk.
– Med kontinuerlig lys øker veksten betydelig hos torskeyngel. Vi kan faktisk se effekter av lysbehandling på både genuttrykk og nivåer av søvnhormonet melatonin allerede etter 12 timer, forteller Fernandes.
Pluss 10 prosent på et halvår
Gjennom et halvt år fikk testyngelen kontinuerlig lys, mens kontrolltorsken fikk den mengden dagslys som er normalt i Bodø, hvor eksperimentet ble gjennomført.
Dette betyr blant annet at også kontrolltorsken fikk lys 24 timer i døgnet i perioden med midnattssol, men tilsvarende lite lys om vinteren. Yngelen veide om lag 2 gram da forsøket startet.
Forsøkene viser en betydelig forbedring i veksten hos yngelen som fikk kontinuerlig lys. Analysene av muskelvevet avslører at mer lys gir tynnere, men flere muskelfibre enn mindre mengde lys.
– Dermed har lysbehandlet fisk potensial til å vokse seg større enn ubehandlet fisk, sier Fernandes.
En økning i antall muskelfibre hos oppdrettstorsk er svært interessant i kommersiell sammenheng.
– Annen forskning har vist at effekten av kontinuerlig lys hos torskeyngel viser seg også tre år etter lysbehandlingen, hvor den er større enn fisk som ikke har fått samme mengde lys som liten. Ingen vet med sikkerhet hva de molekylære mekanismene bak dette fenomenet skyldes, sier Fernandes.
Vil forsinke kjønnsmodning
Jorge Fernandes jakter på gener som styrer vekst hos torsk. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
Oppdrettstorskens raske vekst gjør at den blir kjønnsmoden tidligere enn villtorsk. I vill tilstand tar det torsken tre til fire år å nå kjønnsmoden alder. Oppdrettstorsken blir kjønnsmoden etter om lag to år, mens den bare veier rundt 1,5 kg.
Kjønnsmodningen fører til at torsken bruker energien på å utvikle rogn og melke, framfor å vokse. Dette utgjør et alvorlig problem for torskeoppdrettsnæringen.
– Vi ønsker å forstå de negative virkningene som kjønnsmodning har for vekst, og ser spesielt på hvordan muskelutviklingen endrer seg gjennom torskens pubertet, sier Fernandes.
I kommersiell sammenheng er det ønskelig å utsette oppdrettstorskens kjønnsmodning. Også denne prosessen kan manipuleres ved hjelp av lys.
For å kunne forstå hvordan lyset påvirker kjønnsmodning og vekst hos torsk, kartlegger Jorge Fernandes og hans forskerkolleger nå også torskens biologiske klokke.
– Vi forsøker blant annet å kartlegge hvordan torskens vekstgener og -egenskaper påvirkes av kjønnsmodning og lysendringer. Håpet er å finne fram til de genene som gir de beste resultatene for vekst knyttet til lys og kjønnsmodning, sier Fernandes.
