For rundt ti år siden la en ivrig fisker merke til at ørreten han fikk på kroken var veldig blek i kjøttet, mens ørreten i et nærliggende vann var rød.

Ved nærmere undersøkelse fant han yrende liv av krepsdyret tanglopper under steiner i vannet der den rosarøde fisken levde. I det andre vannet fant han ingen.

Fiskeren ville gjerne utforske dette nærmere og tok med seg en pose vann og tanglopper fra det ene til det andre vannet. Etter hvert som tangloppene etablerte seg i det nye vannet, ble fargen på fisken som levde her gradvis rødere.

Da tok fiskeren kontakt med Sintef Ocean og spurte om ikke de kunne undersøke tangloppene nærmere for å finne ut om det var mulig å dyrke dem for bruk i fôr til laksefisk i oppdrettsanlegg.

BioCycles – et sirkulærøkonomisk prosjekt

Som forespurt, så gjort. Sintef-forskerne gjorde undersøkelser av det rekelignende dyret og fant ut at tanglopper fra både ferskvann og saltvannsforekomster inneholder astaxanthin, et fargestoff som gir ørreten sin umiskjennelige rødfarge.

Ikke nok med det. Marine tanglopper viste seg å være en rik kilde for en rekke andre viktige næringsstoffer, deriblant omega 3-fettsyrer og proteiner.

Dessuten var de tilsynelatende altetende, hardføre og formerte seg raskt.

Dette forteller NIBIO-forsker Ivar Pettersen som er med i prosjektet BioCycles. Prosjektet, som startet opp i 2018, blir ledet av Sintef Ocean. Målet er å undersøke mulighetene for storskala industriell produksjon av tanglopper for fôr og mat.

– Det er nå altså ti år siden Sintef-forskerne gikk ut i fjæra i Trondheimsfjorden og samlet noen hundre tanglopper som de tok med seg tilbake til laboratoriet for å dyrke frem en tangloppekultur. Siden den gang har de jobbet iherdig med å lage tilsvarende livsbetingelser for dyrene som det de har i naturen, sier Pettersen.

Første ledd i prosjektet er nemlig å få tangloppekulturene på Sintef til å leve og formere seg i stort monn under kontrollerte forhold, med tanke på fremtidig industriell produksjon.

– En annen viktig del i denne sammenheng er å finne et optimalt fôr til disse tangloppene. Ambisjonen er at fôret baseres på restråstoffer fra ulike næringer som ikke brukes til noe annet. Slik kan den industrielle tangloppeproduksjonen bli et viktig bidrag inn i sirkulærøkonomien, forteller Pettersen.

Resirkulering av ulike typer restråstoff

Forsker Joshua Fenton Cabell er ekspert på restråstoffer. Han forteller at ett av hovedmålene i prosjektet er å undersøke om man kan lage et egnet fôr til tangloppene basert på restprodukter fra treforedling, veksthusnæringen og havindustrien.

Planterester som halm, gulrotskrell og potetrester fra frilandsdyrking blir også testet.

– Ta gulrøtter som et eksempel. Etter de er innhøstet, er det gjerne tonnevis av plantemateriale igjen som tidligere bare ble dumpet i en skog eller lignende. På grunn av risiko for forurensning og smitte er ikke dumping tillatt lenger og det er nå innført strenge krav til behandling av plantemateriale i form av kompostering og tilsvarende, sier han.

Cabell og prosjektkolleger fra Papirindustriens forskningsinstitutt, PFI, er nå i gang med å undersøke fôrpotensialet i ulike typer restråstoff.

Ved PFI jobber de med rester fra treforedlingindustrien og trefiberslam og ser nærmere på tørking og ulike metoder for forbehandling.

Cabell undersøker potensialet til halm og plantemateriale fra veksthusnæringen, i tillegg til tørket fiskeslam fra oppdrettsnæringen.

– Hvis det viser seg at det er mulig å bruke restråstoffer fra planter og oppdrettsnæringen som fôr til tangloppene, er jo det veldig interessant. Hittil har imidlertid tangloppene vært litt kresne uten at vi helt vet hvorfor, sier Cabell.

– Når det er sagt, har vi sett at de spiser papp og andre ting som man ellers ville tro var uspiselige. Så jeg håper og tror vi finner frem til fôr som de setter pris på etter hvert, påpeker han.

Mikroalger som næringstilskudd

For å øke næringsinnholdet i fôret til tangloppene skal forskerne produsere mikroalger som vokser i vann, bruker CO2 i fotosyntesen og får energi fra lys.

På NIBIO jobbes det nå med å dyrke frem mikroalger med mål om å få til en bærekraftig industriell produksjon.

Thorsten Heidorn er én av mikroalgeekspertene på instituttet. Han forteller at idéen er å bruke avløpsvannet fra den industrielle produksjonen av tangloppene for å dyrke frem mikroalger.

Mikroalgene som dyrkes frem, føres deretter tilbake til tangloppene i form av næringstilskudd i fôret. Mikroalger inneholder nemlig høyverdige molekyler i form av for eksempel omega 3-fettsyrer, vitaminer og proteiner, i tillegg til nitrogen og fosfor, noe enhver liten tangloppe har behov for. De kan også inneholde fargestoffet astaxanthin.

– Hvis mikroalger kan brukes som fôrtilskudd til tangloppene, og avløpsvannet fra tangloppene kan brukes for å dyrke frem mikroalger som samtidig renser vannet, betyr det at vi får en lukket sirkel lik den vi ser ute i naturen, sier Heidorn.

Forskeren understreker at de foreløpig ikke har testet om det er mulig å dyrke frem marine mikroalger på avløpsvann fra tangloppene og heller ikke om tangloppene faktisk vil spise mikroalgene.

Det siste er imidlertid noe de vil finne ut av innen kort tid.

– Vi ble akkurat ferdige med å dyrke frem en fersk kultur av mikroalgen Spirulina som vi har sendt over til Sintef. Så blir det spennende å se om tangloppene har sansen for dem eller ikke, sier han.

Viktig med riktig fôr, også av reguleringshensyn

Det er mange reguleringer å ta hensyn til med tanke på fôr, noe som blant annet er det Ivar Pettersen med kolleger er involvert med å få oversikt over.

– I og med at tanglopper kan spises direkte, blir de ansett som produksjonsdyr, hvilket betyr at det er strenge føringer for hva de kan fôres med. Når det er sagt, er det ingen restriksjoner knyttet til bruk av riktig fôrede tanglopper, ettersom de faller innunder samme kategori som det anerkjente fôrmaterialet fiskemel, sier han.

Lykkes forskerne, kan det altså bety at ubrukt restråstoff og restprodukter fra landbruket, treforedlingsindustrien og akvakulturnæringen faktisk blir utnyttet.

Med tanke på at det på sikt er forventet mangel på maritimt råstoff som proteiner, fett- og fargestoffer til fôrindustrien, i tillegg til mangel på mat til en stadig økende befolkning, kan en industriell storskalaproduksjon av tanglopper dermed vise seg å være gull verdt.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIBIO?

Personlighet bestemmer om du velger økologisk mat

Fleire eksotiske grønsaker veks godt i norske veksthus

Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din