Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag. Der går laks og sjøørret naturlig i cirka 24 kilometer til Sjurhaugfossen. Ved hjelp av fire laksetrapper er det mulig for fisken å vandre ytterligere cirka 16 kilometer for å gyte. 

Lærdalselva er den desidert største lakseelva i Sognefjorden, men denne viktige nasjonale bestanden er vurdert å være i dårlig forfatning.

Laksen der er utsatt for en rekke negative påvirkninger. Det første kraftverket ble satt i drift i 1974. I dag er drøyt en tredel av vassdragets tilsig regulert. 

I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist. Etter flere behandlinger ble elva friskmeldt i 2017.

Størst mulig økning i laksebestanden

Neste steg er å få laksen tilbake. En nylig utgitt rapport er tenkt som et hjelpemiddel. 

I prosjektet har forskerne samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene for å identifisere hvilke effekter kraftreguleringen og andre fysiske endringer har på livet i vassdraget. 

Målet er å finne tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av laks og sjøørret som mulig.

– Vi har gjort en grundig analyse av Lærdalsvassdraget gjennom å samle og strukturere kunnskap av betydning for produksjonen av fisk. I rapporten foreslår vi konkrete tiltak for kultivering av fisk.

Det sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har ledet arbeidet.

Vil sette ut øyerogn og yngel

Per i dag er tre av fire laksetrapper i vassdraget åpne. 

Ett av forslagene for å øke laksebestanden er å sette ut såkalt øyerogn og/eller yngel tilsvarende en produksjon på 14.000 smolt i området ovenfor den nederste laksetrappa i Sjurhaugfoss. 

Forutsetningen er at den øverste trappa, i Svartegjel, blir åpnet innen den utsatte fisken returnerer som gytelaks.

Det fins ledige arealer ovenfor Sjurhaugfoss. Forskerne ønsker å stimulere gytelaks til å vandre til de øvre områdene der de er satt ut. 

En rekke studier viser uheldige effekter med utsetting av smolt produsert i anlegg. Derfor anbefaler forskerne at fisken som settes ut, er i en så tidlig fase av livet som mulig.

Høyere dødelighet på utsatt smolt

– Vi har lært mye om både gode og uheldige effekter ved kultivering, blant annet utsetting av smolt, sier Karlsson.

Han forteller at laks som har vokst opp i kar og satt ut i elva rett før de vandrer ut i sjøen, blir frarøvet hele den viktige fasen i ferskvann. 

Resultatet blir en fisk som er dårligere tilpasset livet i elva enn en fisk som er klekket og oppvokst der. 

– Vi ser høyere dødelighet på smolten som er satt ut, økt feilvandring og at fisken som kommer for å gyte er mindre produktiv, sier forskeren.

Påvirkes kraftig av regulering

Forholdene i vassdraget er kraftig påvirket av reguleringen. Flommer har blitt redusert både når det kommer til hvor store de blir og hvor ofte de kommer. For bunnforholdene og livet i elva har dette vist seg å være negativt. 

Mindre hyppighet og styrke på flom begrenser transporten av svært små partikler. Det fører til tettpakket elvebunn. Det gir ungfisk færre egnede leveområder med skjul.

 Undersøkelsene viser at kraftreguleringen har påvirket temperaturen i vannet. Likevel vurderer forskerne at temperaturendringer om sommeren har hatt en liten negativ effekt på smoltproduksjonen.

– Reguleringen har ført til mindre is i vassdraget vinterstid. Isdekket nedstrøms kraftverksutløpet ved Stuvane er helt borte. I hvilken grad dette påvirker fiskebestandene i Lærdalselva vet vi lite om, sier Karlsson.

Vil forbedre leveområdene

Å forbedre leveområdene er sentralt for å øke produksjonen av fisk i vassdraget. Her foreslår forskerne flere mulige tiltak. 

I Lærdalselva er det bygget veldig mange terskler. Ved å justere eller fjerne terskler vil det skapes et bedre gyte- og oppvekstmiljø i disse områdene. 

Såkalt ripping av elvebunnen vil løsne opp tettpakkede partikler på bunnen. Det øker tilgangen på skjul for ungfisken. 

Lærdalselva har mange sideløp, kalt kiler. Åpning og restaurering av disse vil gi et viktig bidrag og kunne øke fiskeproduksjonen.

Skal overvåke og evaluere effekten

Alle foreslåtte tiltak vil bidra til den overordnede målsettingen om å oppnå så høy produksjon av laks og ørret i Lærdalselva som mulig. Samtidig blir fiskebestandenes genetiske variasjon og egenart ivaretatt. 

Det er viktig å overvåke og evaluere effekten av de foreslåtte tiltakene, så disse kan justeres om nødvendig.

– Vi har gitt kvalifiserte forslag basert på eksisterende kunnskap, sier Sten Karlsson.

Referanse:

Sten Karlsson mfl.: Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva. NINA Rapport;2375, 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  – Alarmerende trend: Hvorfor får villreinen så få kalver?

• 

  Antall mink minker takket være oteren

• 

  Hvem bruker de norske nasjonalparkene?

• 

  – I år er vi kjempefornøyde med å ha fått over 30 valper

• 

  Forskere kartlegger verdens sopp med luftprøver

• 

  Kan droner gjøre tellingen av rein mer effektiv?

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER