Utslippet fra fôrslangene er likevel betydelig mindre enn fryktet.

Utslippene kommer når pellets blåses gjennom fôrslangene i høy hastighet. På veien skraper de mot innsiden av rørene og lager riper, slik at mikroplastpartikler løsner og blir med ut i havet.

Naturvernforbundet anslo i 2017 et mikroplastutslipp på 325 tonn per år, men både Naturvernforbundet og næringen mente at beregningen var usikker og ønsket en grundigere kartlegging.

Som del av HAVPLAST-prosjektet har Nordlandsforskning gjort nye beregninger. Prosjektet ga ikke tid og ressurser til å gjennomføre et fysisk måleprogram, så forskerne utviklet derfor en egen modell, basert på beregningsmodeller brukt i petroleumsbransjen.

– Modellen simulerer erosjon i fôrslangene og dermed mengden mikroplast som løsner og havner i havet, forteller seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.

– Simuleringene indikerer at nasjonalt utslipp av mikroplast fra fôrslanger ligger i størrelsesorden 10 til 100 tonn mikroplast per år.

Nullutslipp umulig

Gjennom dialog med bransjen oppdaget forskerne store forskjeller fra oppdretter til oppdretter og fra anlegg til anlegg.

– Vi anbefaler tiltak som erfaringsutveksling innad i bransjen og standardisering og opplæring i forbindelse med design, installasjon og drift av fôrsystemene. Dette kan gi betydelige utslippsreduksjoner, sier Vangelsten.

Forskeren tror likevel ikke at nullutslipp er mulig med dagens systemer.

– Det finnes en praktisk grense for hvor lave mikroplastutslipp det er realistisk å regne med ved bruk av dagens teknologi. Andre tekniske løsninger som vannbåren fôring kan være en mulighet for å få ytterligere reduksjoner.

Anbefaler måleprogram

Det er noen usikkerhetsmomenter knyttet til den nyutviklede modellen. Begrensede datamengder og mangel på fysiske målinger er eksempler på faktorer som gjør beregningene usikre.

– Det er grunn til å tro at modellen underestimerer tapet av mikroplast noe. Blant annet derfor anbefaler vi at det iverksettes et systematisk måleprogram på brukte fôrslanger, slik at modellen kan kalibreres, sier Vangelsten.

Fakta om prosjekt Havplast

HAVPLAST - Marin plast fra norsk sjømatnæring - kartlegging, kvantifisering og handling er et prosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond. Prosjektet er ledet av kompetansebedriften SALT som har samarbeidet med Nordlandsforskning, Marine Institute ved Memorial University of Newfoundland, Sinkaberg Hansen og Salten Aqua.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

- Nordlendinger bruker naturen som en kulisse

Næring og friluftsliv hånd i hånd

Å drive restaurant på bygda