Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Mindre mikroplast fra oppdrettsnæringen enn fryktet
Beregninger viser at fôrslanger i oppdrettsnæringen årlig fører til utslipp av 10 til 100 tonn mikroplast i havet. Til sammenligning står klesvaskingen vår bak 60 tonn mikroplastutslipp.
Utslippet fra fôrslangene er likevel betydelig mindre enn fryktet.
Utslippene kommer når pellets blåses gjennom fôrslangene i høy hastighet. På veien skraper de mot innsiden av rørene og lager riper, slik at mikroplastpartikler løsner og blir med ut i havet.
Naturvernforbundet anslo i 2017 et mikroplastutslipp på 325 tonn per år, men både Naturvernforbundet og næringen mente at beregningen var usikker og ønsket en grundigere kartlegging.
Som del av HAVPLAST-prosjektet har Nordlandsforskning gjort nye beregninger. Prosjektet ga ikke tid og ressurser til å gjennomføre et fysisk måleprogram, så forskerne utviklet derfor en egen modell, basert på beregningsmodeller brukt i petroleumsbransjen.
– Modellen simulerer erosjon i fôrslangene og dermed mengden mikroplast som løsner og havner i havet, forteller seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.
– Simuleringene indikerer at nasjonalt utslipp av mikroplast fra fôrslanger ligger i størrelsesorden 10 til 100 tonn mikroplast per år.
Nullutslipp umulig
Gjennom dialog med bransjen oppdaget forskerne store forskjeller fra oppdretter til oppdretter og fra anlegg til anlegg.
– Vi anbefaler tiltak som erfaringsutveksling innad i bransjen og standardisering og opplæring i forbindelse med design, installasjon og drift av fôrsystemene. Dette kan gi betydelige utslippsreduksjoner, sier Vangelsten.
Forskeren tror likevel ikke at nullutslipp er mulig med dagens systemer.
– Det finnes en praktisk grense for hvor lave mikroplastutslipp det er realistisk å regne med ved bruk av dagens teknologi. Andre tekniske løsninger som vannbåren fôring kan være en mulighet for å få ytterligere reduksjoner.
Anbefaler måleprogram
Det er noen usikkerhetsmomenter knyttet til den nyutviklede modellen. Begrensede datamengder og mangel på fysiske målinger er eksempler på faktorer som gjør beregningene usikre.
– Det er grunn til å tro at modellen underestimerer tapet av mikroplast noe. Blant annet derfor anbefaler vi at det iverksettes et systematisk måleprogram på brukte fôrslanger, slik at modellen kan kalibreres, sier Vangelsten.
