Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Mikroplast blir med ut i havet fordi pellets skraper av partikler i rørene som sørger for at maten kommer fram til laksen. (Illustrasjonsfoto: Evannovostro / Shutterstock / NTB scanpix) (Illustrasjon: Evannovostro / Shutterstock / NTB scanpix)
Mindre mikroplast fra oppdrettsnæringen enn fryktet
Beregninger viser at fôrslanger i oppdrettsnæringen årlig fører til utslipp av 10 til 100 tonn mikroplast i havet. Til sammenligning står klesvaskingen vår bak 60 tonn mikroplastutslipp.
Utslippet fra fôrslangene er likevel betydelig mindre enn fryktet.
Utslippene kommer når pellets blåses gjennom fôrslangene i høy hastighet. På veien skraper de mot innsiden av rørene og lager riper, slik at mikroplastpartikler løsner og blir med ut i havet.
Naturvernforbundet anslo i 2017 et mikroplastutslipp på 325 tonn per år, men både Naturvernforbundet og næringen mente at beregningen var usikker og ønsket en grundigere kartlegging.
Som del av HAVPLAST-prosjektet har Nordlandsforskning gjort nye beregninger. Prosjektet ga ikke tid og ressurser til å gjennomføre et fysisk måleprogram, så forskerne utviklet derfor en egen modell, basert på beregningsmodeller brukt i petroleumsbransjen.
– Modellen simulerer erosjon i fôrslangene og dermed mengden mikroplast som løsner og havner i havet, forteller seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.
– Simuleringene indikerer at nasjonalt utslipp av mikroplast fra fôrslanger ligger i størrelsesorden 10 til 100 tonn mikroplast per år.
Nullutslipp umulig
Gjennom dialog med bransjen oppdaget forskerne store forskjeller fra oppdretter til oppdretter og fra anlegg til anlegg.
– Vi anbefaler tiltak som erfaringsutveksling innad i bransjen og standardisering og opplæring i forbindelse med design, installasjon og drift av fôrsystemene. Dette kan gi betydelige utslippsreduksjoner, sier Vangelsten.
Forskeren tror likevel ikke at nullutslipp er mulig med dagens systemer.
– Det finnes en praktisk grense for hvor lave mikroplastutslipp det er realistisk å regne med ved bruk av dagens teknologi. Andre tekniske løsninger som vannbåren fôring kan være en mulighet for å få ytterligere reduksjoner.
Anbefaler måleprogram
Det er noen usikkerhetsmomenter knyttet til den nyutviklede modellen. Begrensede datamengder og mangel på fysiske målinger er eksempler på faktorer som gjør beregningene usikre.
– Det er grunn til å tro at modellen underestimerer tapet av mikroplast noe. Blant annet derfor anbefaler vi at det iverksettes et systematisk måleprogram på brukte fôrslanger, slik at modellen kan kalibreres, sier Vangelsten.
Fakta om prosjekt Havplast
HAVPLAST - Marin plast fra norsk sjømatnæring - kartlegging, kvantifisering og handling er et prosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond. Prosjektet er ledet av kompetansebedriften SALT som har samarbeidet med Nordlandsforskning, Marine Institute ved Memorial University of Newfoundland, Sinkaberg Hansen og Salten Aqua.
