Næring og friluftsliv hånd i hånd

Både grunneiere, næringsliv og friluftsfolk synes tilfredse med næringsutviklingen i åtte verneområder i Nord-Norge. Men så mye penger blir det ikke av det.

Publisert

De åtte verneområdene

  • Varangerhalvøya nasjonalpark
  • Øvre Pasvik nasjonalpark
  • Lyngsalpan landskapsvernområde
  • Reisa nasjonalpark
  • Sjunkhatten nasjonalpark
  • Junkerdal nasjonalpark
  • Lomsdal-Visten nasjonalpark
  • Vegaøyan verdensarvområde

Rapport

Rapporten er en del av PROBUS prosjektet, og er finansiert av Norges forskningsråd og Nordnorsk landbruksråd. Hvordan kan myndigheter legge til rette for og bidra til næringsutvikling i og rundt verneområdene? Målsettingen til prosjektet er å finne svar på det spørsmålet.

Forskere i PROBUS: Tone Magnussen, Gunn Elin Fedreheim og Lars Rønning (alle Nordlandsforskning), Audun Sandberg (Høgskolen i Bodø), Svein Morten Eilertsen og Ronald Bjøru (begge Bioforsk) og Bjørn Godal (Salten Friluftsråd).

Definisjon av vernede områder: Områdevern eller landskapsvern handler om vern av naturområder i forskjellig omfang og utstrekning. Slikt vern blir gjort for å sikre et representativt område av naturen, for å ta vare på økologiske nøkkelområder, eller for å sikre leveområder for trua dyre- og plantearter (wikipedia).

– Det drives en allsidig form for næringsaktivitet innenfor og i randsonen til vernede områder i Nord-Norge.

– Nye muligheter innen reiseliv og opplevelsesproduksjon ser ut til å skape størst grunnlag for nyetableringer, sier forskerne Lars Rønning og Gunn Elin Fedreheim fra Nordlandsforskning.

Bruken av verneområdene er allsidig og variert, uten store konflikter, konkluderer forskere.

Men virksomhetene som driver næring i og i tilknytning til vernede områder har liten omsetning og overskudd.

– Om disse næringene skal bli et viktig næringsgrunnlag for lokalsamfunnet rundt verneområdene, må næringa i større grad tenke profesjonell forretningsdrift og utnytte vekstmuligheter.

– Tilbudet av tjenester og betalte opplevelser må utvikles parallelt med, og uten at det kommer i konflikt med nordmenns tradisjonelle friluftsliv motivert av fri tilgang til naturen og ønske om å komme bort fra menneskelig aktivitet, mener forskerne.

Satsningen på naturbasert turisme oppfattes generelt sett som riktig politikk. Spesielt oppfattes det som viktig for å bidra til mer friluftsliv blant folk.

Grunneiere ser dette som en kompensasjon for næringsmuligheter som båndlegges av vernet, og som et grunnlag for sysselsetting og bevaring av lokalsamfunnene rundt verneområdene.

Både positive og negative ringvirkninger

Grunneiere, næringsutøvere og friluftsutøvere fra åtte verneområder i Nord-Norge har svart på to spørreundersøkelser om næringsutvikling i vernede områder.

Tema for undersøkelsen var: utviklingstrekk ved næringsvirksomheten, friluftsutøveres bruk av områdene, pengeforbruk og vurdering av naturopplevelsen. Undersøkelsen gir svar på en rekke spørsmål om holdninger til naturbruk og vern.

Undersøkelsen viser at vernet har skapt flere positive ringvirkninger; beslutning om å starte næringsvirksomhet, nye næringsmuligheter, muligheter for videreutvikling av aktiviteten, samt bidratt til markedsføring og større tilgang på kunder.

Vernet har også skapt negative effekter: Endring av aktivitet og redusert omfang, begrenset mulighetene for å videreutvikle aktiviteten, og ført til mer papirarbeid.

Fremdeles mest tradisjonelt friluftsliv

Fremdeles er fotturer den aktiviteten som oftest gjøres i vernede områder. Jakt, fiske og høsting av bær eller sopp er også utbredte aktiviteter.

Nokså mange overnatter, og over 60 prosent har vært to eller flere døgn i de vernede områdene. Friluftsfolket bruker mest penger på å reise til og fra verneområdet.

Totalt sett bruker de besøkende rundt 2400 kroner hvorav 800 kroner brukes innenfor eller i nærheten til det vernede området.

Naturopplevelsen er den viktigste motivasjon for besøket i vernede områder.

Tilrettelegging og servicetilbud ser ut til å være av mindre betydning for om man besøker vernede områder. Folk som kjører med scooter eller ATV (firehjuling) er det flest friluftsutøvere oppgir som forstyrrende.

Referanse:

Lars Rønning, og Gunn Elin Fedreheim: Næringsvirksomhet og friluftsliv i nordnorske verneområder: konflikt eller samarbeid? Nordlandsforskning rapport nr. 12/2009.