- Nordlendinger bruker naturen som en kulisse

Mindretallet blant innbyggerne i Nord-Norge bruker naturen aktivt.

Publisert
Skaug ved Bodø. (Foto: Trude Landstad, Nordlandsforskning)
Skaug ved Bodø. (Foto: Trude Landstad, Nordlandsforskning)

- Størsteparten av innbyggerne i Nord-Norge bruker naturen som en kulisse som styrker idéen om den norske identiteten.

Det sier den danske forskeren Pia Heike Johansen som i fjor var hun gjesteforsker hos Nordlandsforskning.

- Jeg er overrasket over at stadig færre bruker naturen aktivt når det er en så sterk kulturell identitet forbundet med nettopp forholdet til naturen, sier Johansen.

Betydningen av fred og ro

Det siste halvåret har hun besøkt sju mindre steder i Nord-Norge for å forske på hva fred og ro betyr for den enkelte.

Er det for eksempel landskapet man ser som representerer fred og ro? Hva med lyden, eller stillheten: hvor viktig er den?

Hun har funnet ut at forholdet mellom samfunn og natur i Nord-Norge kan deles inn i tre kategorier. Den første karakteriseres altså ved at naturen utgjør en kulisse.

Identitet

- Stadig flere bruker den til å styrke en oppfatning om den norske identitet, om et folk som er spesielt knyttet til naturen. De bruker ikke naturen aktivt selv, mener Johansen.

Hun legger til at utsikten til hav, himmel og fjell er styrende for hvordan man bygger hus og anlegger stier.

Men man tillater at samfunnsskapt støy fra for eksempel biler, fly og ventilasjonsanlegg overdøver lydopplevelsene i naturen – stillheten, vinden, elven og fuglene.

I Johansens forskningsprosjekt i Nord-Norge viser det seg at mindretallet blant innbyggerne bruker naturen aktivt.

Pia Heike Johansen på Træna. (Foto: Privat)
Pia Heike Johansen på Træna. (Foto: Privat)

- Disse kan grovt sett deles i to grupper. Den første karakteriseres ved at de vil utfordres av naturen, ved hjelp av dyre klær og annet utstyr til for eksempel fjellturer, klatring eller skisport.

- Disse menneskene oppsøker utsikten for å få overblikk. Lydene fra naturen bekrefter deres opplevelse av å være borte fra sivilisasjonen.

Balanse

Den siste gruppen oppsøker naturen for å få en indre ro og balanse. Det oppnår de gjerne gjennom bær- og sopplukking, fiske og jakt.

I tidligere undersøkelser kaller den norske sosialantropologen Mariann Gullestad dette forholdet som en slags åndelig relasjon som er særlig viktig for det norske folk når de beveger seg ute i naturen.

- Når jeg sammenholder de tre kategoriene med statistikk fra Statistisk sentralbyrå, ser jeg at stadig flere i den norske befolkningen, også i Nord-Norge, har en kulisserelasjon til naturen, og at stadig færre har det spirituelle forholdet til naturen som omgir dem, sier Johansen.

Fem kommuner

Johansen valgte seg ut fem små kommuner med befolkningsøkning til sin studie. I tillegg til disse – Træna, Evenes, Storfjord, Hattfjelldal og Nesseby – er Stamsund og Svalbard med i forskningsprosjektet.

Johansen er assosiert professor ved Syddansk Universitet. Hennes undersøkelse er finansiert av Det danske Forskningsråd for Erhverv og Samfund.