Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Jelena Kolarevic, med ryggen til, observerer fisk som blir lysstyrt sammen med forsker Andre Meriac og forskningstekniker May Britt Mørkedal hos Nofima på Sunndalsøra.

Hva gjør hvitt LED-lys med oppdrettslaksen?

Laks som lever i lukkede anlegg med resirkulert vann, må hovedsakelig ha kunstig lys. Nå vil forskere studere hvordan LED-lys virker på fisken.

Foreløpig ser det trygt ut, i hvert fall for laksens vekst og overlevelse mens de svømmer i et lukket resirkuleringsanlegg for oppdrettsfisk, et såkalt RAS-anlegg.

– Men vi vet lite om hvordan lyset påvirker laksens fysiologi og hvordan den klarer seg etter at den kommer over i saltvann, sier Jelena Kolarevic.

Hun er seniorforsker i Nofima og prosjektleder for forskningssenteret CtrlAQUAs lysforskning.

I dette senteret undersøker forskere hva som skal til for å gjøre lukkede anlegg, enten de står på land eller flyter i sjø, til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi for havbruksnæringen.

Ulikt for lukkede anlegg og merder i sjø

Det finnes lite dokumentasjon på hva som er best lysintensitet og lyskvalitet i et RAS-anlegg. Likevel har hvitt smalspektret LED-lys blitt utbredt i lukkede anlegg. I lukkede anlegg blir vannet resirkulert. Uten desinfisering blir det flere partikler og organiske stoffer som hindrer lyset i å trenge ned i vannsøylen.

Fakta om LED

LED, Light Emitting Diode, er en elektrisk komponent som omsetter elektrisk energi (strøm) til lys på en svært energieffektiv måte.

Kilde: Store norske leksikon

I merdoppdrett i sjø er dagslys og klarere vann naturlige forutsetninger. En merd er en innhegning for oppdrettsfisk. Der går blått lys lengst gjennom. Men i resirkulert vann er det mer rødt og gult.

Lærdommen fra merdoppdrett er derfor ikke spesielt relevant for miljøet i RAS.

Forskere har nå sett nærmere på hva det faktisk gjør med laksen at den får hvitt og fullspektret lys i resirkulert vann. De ville se på hvordan vannkvalitet påvirker lyset, og hvordan lyset påvirker fisken.

Lys brukes tradisjonelt i oppdrett til å styre tidspunkt for det forskerne kaller smoltifisering. Dette er prosessen hvor laksen går fra å være tilpasset et liv i ferskvann til sjøvann.

Utfordrende i store, dype kar

Forskere kan måle intensiteten til lysbølgene blant annet i antall aktive fotoner som faller på en gitt overflate per sekund. Benevningen μmol/m2/s kan viser effekten av LED-lys.

I eksperimenter valgte forskerne, ut fra erfaringer fra kommersielle RAS-anlegg, å teste to lysintensiteter, 0,25 og 1,9 µmol/m2/s og to lyskvaliteter, hvitt LED og fullspektret LED.

Laks som ikke lenger er ungfisk, som er over smoltstadiet, ble belyst i 90 dager. Etterpå målte forskerne vannkvalitet, vekst og overlevelse.

Resultatene viste at høyere lysintensitet enn 0.25 µmol/m2/s ikke er nødvendig for fiskens vekst og overlevelse i RAS-anlegget.

Det er store kostnader med å øke intensitet, så industrien er ute etter minimumsintensitet for at fisken skal prestere bra. Men hva som skjer hvis intensiteten er lavere enn 0,25 µmol/m2/s, kan ikke forskeren svare på. Og her ligger noe av utfordringen videre:

– I dagens store kar på opptil fem meters dybde vil oppdretter ha utfordringer med å fordele lyset jevnt uten store investeringer. Det er en utfordring næringa har begynt å se nærmere på, sier Kolarevic.




Nofima styrker satsingen på kunnskapsutvikling for landbasert oppdrettsteknologi. Se hva som gjør Nofimas forskning relevant for fremtidens havbruksnæring.

Om forskningssenteret CtrlAQUA

CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som skal utvikle teknologiske og biologiske innovasjoner som vil gjøre lukkede anlegg til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi innen fiskeoppdrett.

Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks.

Det norske instituttet Nofima er vertsinstitusjon, og det er seks forskningspartnere fra Norge, Sverige og USA, og 14 bedriftspartnere.

CtrlAQUA er samfinansiert av Norges forskningsråd og partnerne, og går fra 2015 til 2023.

Powered by Labrador CMS