De kan lagres i månedsvis og klekker etter bare 24 timer i vann. Hoppekrepsen, som kan brukes som levende fôr for berggylt og annen fiskeyngel, kan snart industrialiseres.
Eggene klekkes i løpet av 24 timer i oksygenrikt sjøvann. (Foto: SINTEF)
Fakta om copepoder:
Copepoder, eller hoppekreps, omfatter flere tusen forskjellige arter. De 1-2 millimeter store krepsdyrene er naturlig fôr til marine fiskelarver i havet.
Copepoder gir bedre vekst, bedre overlevelse og mindre feilutvikling på larvene enn rotatorier (hjuldyr) og artemia (krepsdyr), som til nå har vært det vanligste startfôret for marine fiskelarver i oppdrett.
Copepoder kan også høstes ved å filtrere sjøvann, men tilgangen varierer med årstid og værforhold. I tillegg har man liten kontroll på artssammensetning, næringsinnhold, parasitter, bakterier og virus.
Forskningen som nå pågår, finansieres av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og styres av berggyltoppdretterne.
Fakta om forskningsprogrammet:
Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Forskere mener det snart er mulig å produsere egg fra hoppekreps (copepoder) i industriell skala. Det vil løse flere utfordringer for yngelprodusenter og gi bedre kvalitet og overlevelse for marine fiskelarver i oppdrett, blant annet berggylt, kveite, piggvar og torsk.
Industriell produksjon av hoppekrepsegg kan også bety starten på oppdrett av nye arter som vanskelig dyrkes opp med tradisjonelt levendefôr.
Tror på industri
Forskere ved SINTEF og NTNU produserer allerede hoppekrepsegg til sine forsøk med ulike marine fiskelarver. Hunndyrene produserer 30–50 egg hver dag i opptil 50 dager.
Hoppekrepseggene høstes fra bunnen av tanken daglig. De vaskes og lagres i kjøleskap i flere måneder. (Foto: SINTEF)
Så langt klarer forskerne bare å utnytte en liten del av denne produksjonen, men potensialet er stort: I en tank på 10 kubikkmeter, med bare tre hoppekreps per milliliter vann, kan det i teorien produseres 450–825 millioner egg per dag, dersom det er like mange hunner og hanner i tanken.
– Copepoder fôres i dag med levende mikroalger. Vi samarbeider med mikroalgeprodusenter for å utvikle et spesialfôr i form av en pasta som vil gi bedre kontroll med fôring. Samtidig tror vi at vi kan øke andelen hunner i produksjonstankene.
– Kostnadseffektiv, stabil og forutsigbar produksjon av copepodeegg er imidlertid avhengig av oppskalering, videre teknologiutvikling og automatisering av prosesser, sier prosjektleder Gunvor Øie ved SINTEF Fiskeri og Havbruk.
Bare tilsett sjøvann
Forskerne har oppdaget at vellagrede egg klekker like bra som ferske egg. Når de høstes, lagres de på flasker med oksygenfritt sjøvann som settes i mørke kjøleskap.
Eggene lagres på flasker som kan sendes til yngeloppdretterne. (Foto: SINTEF)
– Eggene kan lagres slik i minst sju måneder. Når oppdretteren trenger copepoder til sine fiskelarver, kan ønsket mengde egg overføres til vann. De klekker i løpet av 24 timer, forteller Øie.
Industriell produksjon av hoppekrepsegg vil gi økt kontroll med næringssammensetningen, og de kan også desinfiseres mot parasitter, bakterier og virus.
– Vi vet at copepoder forbedrer yngelkvaliteten betydelig hos arter som berggylt, torsk og kveite. Industriell produksjon åpner også muligheter for oppdrett av nye marine arter, der man i dag har problemer med yngelproduksjonen, som for eksempel tunfisk, grouper og akvariefisk.
– Med våre copepoder er det nå for eksempel for første gang produsert mandarinfisk i fangenskap, avslutter Øie.
