Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Fakta om hovedprosjektet
Prosjekttittel: Salmon louse – prevention and treatment (PrevenT) Kunnskapsplattform for bekjempelse av lakselus innenfor epidemiologi, genetikk og genomkartlegging, resistens og vaksineutvikling. Prosjektperiode: 2010–2014 Finansiering: Forskningsrådet/ Havbruksprogrammet Prosjektledelse: Havforskningsinstituttet
Problemene med lakselus er ikke særnorsk.
Langs den chilenske kysten er vekstvilkårene for parasitter gode, og laksemerdene ligger tett. Det kan gi mye lus.
I Norge har lakselusa satt inn et motangrep mot avlusingsmidlene. Lusa har blitt motstandsdyktig, den biter seg fast.
Derfor er det blitt vanlig å teste hvilket avlusingsmiddel som vil gi best resultat.
For snart to år siden utviklet stipendiat Kari Olli Helgesen ved Norges veterinærhøgskole en ny og enklere test. I løpet av 24 timer gir den svar på hvilket middel som ekspederer flest lus.
– Denne type tester fantes også fra før, men jeg ønsket å forbedre og forenkle metoden. For meg var det viktig at testen gjennomføres med færre lus enn tidligere, med færre konsentrasjoner av medikamenter og at det skulle være mulig å validere testresultatene mot de reelle effektene av behandlingen, forklarer hun.
Utføres i vannkanten
Testen, som ble utført i glassflasker ute på oppdrettsanlegget, ble godt mottatt av både oppdrettsnæringen og myndighetene. I år benytter Mattilsynet Helgesens metode i sin luseovervåking.
Forskeren håper resultatene fra innrapporterte lusetall før og etter behandling kan bekrefte virkningen av den nye testen. Men hun frykter at endringene i avlusingsregimet de siste årene kan gjøre valideringen vanskeligere - fordi avlusing i dag gjøres med høyere dosering eller en miks av medikamenter.
Testen ble utviklet til bruk på et avlusningsmiddel av gangen.
Like motstandsdyktig i Chile
Helgesens resultater har vært interessante for oppdrettsnæringa i Chile, som ikke har hatt noen tradisjon for undersøke motstandsdyktigheten til lusa mot medisiner.
– I desember i fjor reiste jeg over til Chile og satte opp et enkelt laboratorium. Resultatene av målingene, viser at den chilenske lakselusa er minst like motstandsdyktig som den norske, sier Helgesen.
Helgesen jobber nå med å finne de genetiske årsakene til at lusa er motstandsdyktig.
Deler av dette arbeidet er med som underlag til Patogens nye DNA-baserte resistenstest, som nå er patentert.