Kresen yngel på rekefôr

Rensefisken berggylt har en eksklusiv gane. Som voksen spiser den gjerne lus, men som yngel ønsker den reker servert.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Berggyltyngel. (Foto: Marine Harvest)

Om prosjektet

Prosjektet «Optimised production, nutrition and use of the cleanerfish Ballan wrasse (Labrus bergylta)» skal finne fram til balanserte dietter for berggylt i ulike livsstadier i oppdrett, og til optimale temperatur- og lysregimer.

Prosjekteier:  Marine Harvest Norway AS
Prosjektleder:  Espen Grøtan
Prosjektperiode:  2010–2012
Samarbeidspartnere: Villa Organic, Havforskningsinstituttet, NIFES og NOFIMA
Finansiering:  Havbruksprogrammet

HAVBRUK – en næring i vekst

Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.

Oppdrettsgiganten Marine Harvest står for om lag 25 prosent av lakseproduksjonen i Norge. Det er lakselus i alle områder der selskapet har sine matfiskanlegg, og de ønsker å redusere bruken av kjemikalier til avlusing.

I tre år har de jobbet hardt for å lykkes med oppdrett av berggylt ved Marine Harvest Labrus (MHL) i Øygarden.

Første fase i boks

– Det er ikke mulig bare å basere seg på villfanget leppefisk. Det er både vanskelig å skaffe nok, dessuten bør vi ha en «føre var»-holdning til overfiske på villbestandene, sier Espen Grøtan i MHL.

Siden 2010 har MHL samarbeidet med forskere fra Nifes, Nofima og Havforskningsinstituttet og den økologiske lakseprodusenten Villa Organic, for å finne gode måter å produsere berggylt på.

MHL kan i dag produsere store mengder yngel, men det gjenstår en del utfordringer, særlig knyttet til påvekstfasen, før yngelen kan settes i sjøen.

Dyre matvaner

Det er blant annet behov for et bedre og mindre kostbart påvekstfôr. Samtidig som berggylten klarer seg godt med relativt lite fett i fôret, har forskningen avslørt at den tåler store mengder karbohydrater.

Utfordringen er blant annet å finne gode og rimelige proteinkilder.

– Berggylt har en kresen gane. Den nekter å spise de kommersielt tilgjengelige fôralternativene. Aller helst vil den ha oppmalte, frosne og hele reker. Det er kostbart.

– Vi har prøvd både blåskjell, krill, lavkvalitets rekemel, akkar og fiskemel. Forsøkene tyder på at yngel i tidlig påvekstfase kan vennes til krillbasert fôr, men vi leter fortsatt etter en fullgod erstatning for rekene, sier Grøtan.

Det jobbes fortsatt aktivt for å finne bedre og mindre kostbart fôr til berggyltyngelen, som elsker dyre reker. (Foto: Marine Harvest)

Stamfisk holder koken

MHL har hatt om lag 1200 stamfisk gående i ett år på en mykpellet tilsatt en fjerdedel reker. Disse er kontrollert opp mot villfanget berggylt for å se om fôringsregimet påvirker næringssammensetningen i gonaden.

– Analysene er positive og viser liten grad av utarming. Men noen justeringer er aktuelle, sier Grøtan.

MHL i Øygarden vil kunne produsere 2–8 millioner berggyltyngel i året, men har foreløpig kapasitet til å føre bare bortimot en halv million fisk fram til utsettingsklar størrelse. 

I løpet av sommeren og høsten skal 300 000 berggylt settes ut i Marine Harvest-anlegg. Når nødvendige påvekstfasiliteter er på plass, kan antallet økes.

– Vi kjenner foreløpig ikke den optimale innblandingen av berggylt i laksemerdene, men antar at vi vil ha bruk for 2–4 millioner berggylt hvert år, sier Grøtan.

Powered by Labrador CMS