Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer

Vellykka oppdrett av leppefisk

Etter fleire års arbeid har forskarar funne ein metode for oppdrett av berggylte. No er oppdretta leppefisk satt ut i ein laksemerd der den skal gjere nytte som luse-etar.
15.11 2010 05:00


Berggylte. (Foto: Howard Browman/Havforskningsinstituttet)

Berggylta blir beiteklar i løpet av eit år etter klekking, og i dei beste gruppene har det vore svært god overleving frå egg til yngel.

Berggylta kan settast ut i merd saman med smolten slik at artane veks seg større saman.

Dersom ein får til oppdrett av leppefisk i stor skala, blir det eit viktig bidrag i kampen mot lakselus, samstundes som ein kan redusere fisket på ville bestandar av leppefisk.

– Fram til no har all leppefisk som er brukt i laksemerdar blitt fanga langs kysten, utan at ein har oversikt over korleis bestandar er inndelte geografisk og kva dei toler. Interessa for å bruke leppefisk har auka raskare enn utfordringane med lakselus.

– Nye tall viser at det sannsynlegvis er fanga 16 millionar leppefisk til no i år, og det er usikkert korleis dette påverkar bestandane, seier Anne Berit Skiftesvik, forskar ved Havforskingsinstituttet.

Plukka fleire hundre lakselus

Nyleg er oppdretta berggylte frå Havforskingsinstituttet sett ut i ein laksemerd hos Villa Miljølaks på Vestnes i Møre og Romsdal. Dei har vore med på å utvikle produksjonsmetoden.

– I feltforsøk har vi oppnådd like gode resultat med bruk av leppefisk, som med gjentekne behandlingar med kjemikaliar eller medisinar. På det meste er det funne 70 lus i magen i gjennomsnitt hos berggylte i våre oppdrettsnøter.

– Dei mest effektive berggyltene har hatt fleire hundre lus i magen, fortel Per Gunnar Kvenseth hos Villa Miljølaks.

Brukt på rett måte, kan leppefisk hjelpe oppdrettarane med å halde lakselusa under kontroll i heile produksjonsprosessen. Dermed minkar behovet for kjemikaliar og medisinar mot lakselus, og ein unngår til dømes problem med at lakselusa vert resistent mot stoffa som vert brukte til avlusing.

Klekt på Austevoll


Berggylte. (Foto: Yuichi Fukunishi/Havforskningsinstituttet)

Oppdrettsberggyltene som no er satt ut i merd, blei klekt på Havforskningsinstituttet sin forskingsstasjon på Austevoll i 2008. No har dei blitt 13–15 cm, og er dyktige luseetarar.

I 2009 blei det gjort testar i kar på land for å undersøke om dei oppdretta berggyltene ville ete lus på linje med ville fiskar. Det tok bare eit par dagar før lusebeitinga var i full gang og talet på lus gjekk nedover.

Det er berggylte frå same generasjon som no blir testa ut i merden.

Snart eigenprodusert stamfisk

Det er produsert fleire årsklasser av leppefisk ved stasjonen på Austevoll.

– Allereie komande gytesesong forventar vi å få egg av eigenprodusert stamfisk, fortel Anne Berit Skiftesvik.

Prosjektet har vore støtta av Noregs Forskingsråd og Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse