Fisk som dyphavskorrespondenter

Den islandske høyteknologibedriften Stjørnu-Oddi har utviklet utstyr for å merke fisk uten å ta den ut av sitt rette element. Ned til 1 000 meters dyp blir torsk og uer matet med elektronikk - og svømmer uanfektet videre. Men nå blir de sett av storebror.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"PÅ HAVETS DYP: Fisken ledes inn i buret inne i trålen, og merkes mens den blir observert gjennom et undervannskamera - før den slippes ut igjen i det fri."

En elektronisk duppeditt på bare 9,5 x 30 millimeter festes ved ryggfinnen eller skytes inn i fiskens bukhule. Nå er fisken blitt en datalagrings- bank, og i løpet av det kommende året vil opptil 32 000 opplysninger om temperatur, dybde, saltholdighet og helningsvinkel gi forskerne et uvurderlig materiale å boltre seg med.

- Elektroniske fiskemerker er vårt hovedprodukt, forteller Stjørnu-Oddis administrerende direktør, Sigmar Gudbjørnsson. Han var i sin tid medgründer til en dansk suksessbedrift innen mobiltelefoni, etter å ha tatt en masters degree i Aalborg.

- Men jeg endte med å ville hjem til Island igjen, smiler han.

Den elektronikkfrelste primus motoren i utviklingen av fiskemerkene kan fortelle at Stjørnu-Oddi har oppnådd å bli verdensledende på grunn av merker med liten størrelse, lang levetid og mange parametre som måles. Merkene er dessuten virksomme helt ned til 1000 meters dyp. De er blitt et viktig verktøy for forskere, som har fått helt nye muligheter for å studere adferd og effekt av miljøfaktorer hos både fisk og andre sjødyr, som skilpadder, krabber, sjøfugl og pingviner.

Mindre, lettere, bedre

- De første eksperimentene ble gjort på laks i 1993. Nå er det også prosjekter på bl.a. torsk, røye, uer og blåkveite. Med bestemte tidsintervaller registreres temperatur, dyp og fiskens helningsvinkel, som viser om fisken beveger seg oppover eller nedover i vannet. Dataene brukes i studier av migrasjon, utbredelse og adferd i forbindelse med fødeinntak.

Stjørnu-Oddis elektroniske merker er stadig under videreutvikling - nå i et nordisk samarbeidsprosjekt med forskere fra havforskningsinstituttene på Island, Færøyene, Grønland og i Norge.

Prosjektet er støttet av Nordisk Ministerråd. Fremtidens merker skal bli mindre og lettere, tåle høyere trykk og kunne måle opptil åtte forskjellige parametre. De vil få økt datalagringskapasitet, og radiofrekvensteknologi skal tas i bruk for å kunne kommunisere med dem.

Se torsken

- Et av de første samarbeidsprosjektene dreide seg om adferdsanalyser av torsk, kan Gudbjørnsson fortelle. Han var koordinator for prosjektet, og samarbeidet bl.a. med dr.philos. Olav Rune Godø, leder for Pelogisk seksjon, Senter for marine ressurser ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Godøs gruppe har mottatt støtte fra Forskningsrådet til flere av prosjektene.

- Torskefisket er svært viktig for de nordiske landene. Dagens beregninger av torskebestandene er hovedsakelig basert på analyse av akustiske registreringer (ekkolodd) og bunntrålfangster, men det er mange feilkilder.

Vi vet at fisken vandrer oppover og nedover i vannmassene og fordeler seg ulikt fra år til år. Norske forskere har registrert at den andelen av torskebestanden som befinner seg i det vannvolumet som går igjennom bunntrålen, kan variere fra bare 15 og opp til 45 prosent. Fisk som er høyere oppe i sjøen, blir dermed ikke fanget opp av trålen, samtidig som fisk som holder seg nær bunnen, ikke kommer med i de tradisjonelle akustiske registreringene.

- Disse feilkildene klarer vi å redusere ved å øke forståelsen for enkeltfiskens bevegelsesmønster ved hjelp av de elektroniske merkene. Det kan være faktorer som temperatur, dyp, strøm, lys, tetthet av fisk og alderssammensetningen i fiskebestanden, forklarer Gudbjørnsson.

Umerkelig merking

Stjørnu-Oddis ferskeste nyvinning er en ny metode for å utstyre fisk med de elektroniske merkene uten å ta dem opp til overflaten.

Undervannsmerkesystemet kan revolusjonere metodene og mulighetene innenfor fiskemerking, og ble omtalt i New Scientists utgave 18. mars i år.

- Det var samarbeidsprosjektene med bruk av fiskemerkene som utløste behovet for å kunne merke fisken der den lever, forteller Godø ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han synes det er flott at elektronikkekspertene og teknikerne ved Stjørnu-Oddi tok utfordringen - og nå har greid å konstruere et utstyr som fungerer.

Innretningen består av et slags bur som plasseres inne i en tradisjonell trål. Fisken ledes inn i buret, mens den blir observert via et videokamera. En forsker ved en PC om bord i båten sikter inn merkepistolen, en kniv lager et lite snitt i fiskehuden, og merket skytes inn i kroppshulrommet. Det hele skjer i løpet av tiendels sekunder. Etter merkingen blir fisken sluppet ut i åpent vann, og lever videre som før.

- Denne metoden har gjort det mulig å merke dypvannsarter, som ikke overlever å tas opp til overflaten. Ved at fisken blir merket i sitt naturlige miljø, unngås dessuten stressfaktorer som trykk- og temperaturendringer. Dermed reduseres dødeligheten, sier Godø.

Utstyret er nå prøvd med stort hell for merking av uer, en sensitiv dypvannsfisk som ikke overlever å tas opp til overflaten. Fisken fikk ingen mén av merkingen. Stjørnu-Oddi regner med å selge de første enhetene i år.

- Nå gjelder det å få markedsført varen, etter en kostbar utvikling. Vi vil gjenopprette økonomi til å utvikle flere nye og spennende produkter, gløder Gudbjørnsson.

Posisjonerer seg på posisjonering

Stjørnu-Oddi har inngått et samarbeid med Kongsberg Maritim-selskapet Simrad, som er verdensledende innenfor marin elektronikk og verdens største sonarprodusent. Sammen har selskapene utviklet et system for å spore fiskens vandringer i havet. Simrad fikk Forskningsråd-støtte til et forprosjekt som nylig er avsluttet.

- Posisjoneringssystemet er egentlig svært enkelt, forteller Gudbjørnsson:

- Skipet har navigasjonssystemet GPS fra før, og vi konstruerer sonaren slik at skipets posisjon sendes ned i havet - der den registreres i merket fisk i en radius av opptil fem kilometer. Fisken mottar altså skipets posisjon, og kan ta imot dette mange ganger, samtidig som merket også registerer dybde og temperatur.

Ideen vår er å ta i bruk det utstyret som allerede finnes om bord på ethvert “normalt” skip, i kombinasjon med våre merker. Poenget er at fiskemerket registrerer skipenes posisjon som sin egen, og dermed lagres informasjonen om fiskens bevegelser.

For tiden blir systemet analysert ved Havforskningsinstituttet i Bergen, der Godø står sentralt, og ved søsterinstituttet på Island. Det skal testes ut i Norge i 2001. Simrad skal stå for den første praktiske utprøvingen, som skal skje i Oslo-fjorden fra Simrads forskningsfartøy.

Powered by Labrador CMS