Den siste tiden har rømt oppdrettslaks som blander seg med villfisk fått mye oppmerksomhet. Torsken er vår neste, store oppdrettsart, og den sprer genene sine selv i fangenskap. Havforskningsinstituttet er i gang med å undersøke hvilke konsekvenser dette har for villtorsken.
"Den genetisk merkede oppdrettstorsken som leverer eggene."
Torskeoppdretterne langs norskekysten kan i løpet av et par år produsere 30 000 – 40 000 tonn fisk. Dette tilsvarer omtrent den mengden torsk som fiskes i løpet av et lofotfiske.
Torskeoppdrett er et satsingsområde, og det er gitt over 500 oppdrettsløyver. Den samlede produksjonskapasiteten i disse løyvene er på 300 000 tonn.
Torsken er mer rømningsvillig enn laksen. Den har ved enkelte anledninger gnagd seg vei gjennom nøtene for å slippe ut i frihet. Men torsken kan spre sine gener selv om den er i fangeskap.
- Oppdrettstorsken kan være gytemoden allerede når den er halvannet til to år gammel. Den slaktes gjerne ikke før den er to til tre år, sier forsker Terje van der Meeren ved Havforskningsinstituttets stasjon i Austevoll i Hordaland.
- De aller fleste oppdrettstorskene har gytt minst én gang før de slaktes, sier han.
Dermed skjer det sannsynligvis en storstilt spredning av genetisk materiale fra oppdrettstorsken ut i miljøet rundt oppdrettsanleggene.
"Arve Kristiansen og Terje van der Meeren tar opp torskeeggene som er blitt produsert siste døgn."
– Vi vet lite om omfanget og konsekvensen av denne spredningen, sier van der Meeren.
Han mener det haster å få en oversikt om dette har konsekvenser for villtorsken.
Mange spørsmål, få svar
På forskningsstasjonen i Austevoll er han i gang med et forskningsprosjekt for å finne ut mer om hva som skjer når oppdrettstorsken sprer befruktede egg i et naturlig miljø.
Første målet med dette prosjektet er å se om eggene fra oppdrettstorsken bidrar til den eksisterende villstammen. Det gjenstår ennå å se om eggene fra oppdrettsfisken klarer å vokse opp til kjønnsmoden torsk i et naturlig miljø.
Om den klarer det, vil den da bidra til gytingen hos villfisken? Klarer avkommet fra oppdrettsfisken å være på rett sted til rett tid når villfisken gyter? Og hvis den klarer det, vil det genetisk sett være positivt eller negativt?
Kan det tenkes at gytetidspunkt og gytested hos fjordbestandene av torsk er tilpasset den enkelte fjords særegenheter i hydrografi og planktonproduksjon på samme måte som laksen er tilpasset sine elver?
Hvordan vil et omfattende torskeoppdrett påvirke fjordbestandene som er under sterkt press fra fiske?
Van der Meeren har mange spørsmål og foreløpig få svar.
"Befruktede torskeegg med noen døde og ubefruktede innimellom. (Foto: Terje van der Meeren)"
Annonse
– Det er absolutt mulig at oppdrettsfisken kan være til hjelp for lokale torskestammer som sliter. På den andre siden kan villfisken ha egenskaper som kan gå tapt ved innblanding av oppdrettstorsk.
- Oppdrettsfisken kan også tenkes å være bærer av sykdommer som kan spres til villfisken, sier van der Meeren.
Forsøk med genetisk merket fisk
I Austevoll har forskerne fått frem en stamfisk hvor alle individene har en genetisk markør som forekommer svært sjelden naturlig. I år var det tredje gytesesongen at befruktede egg fra denne stamfisken ble sluppet ut i Heimarkspollen i Austevoll.
Dette er en nesten avstengt fjordarm som også er naturlig gytested for villtorsk i området. De to første årene gytte stamfisken i en merd som ble satt ut i pollen. I år gytte stamfisken i merder ved forskningsstasjonen. Eggene ble så samlet opp, talt og satt ut i pollen.
– Denne metoden medfører mer arbeid, men gir bedre oversikt over kvalitet og antall egg som settes ut. I løpet av årets gytesesong har vi satt ut over 1,5 kubikkmeter med genetisk merkede egg, noe som tilsvarer over en milliard egg, sier havforskeren.
"Terje van der Meeren heller forsiktig eggene over i en et kar som står på lasteplanet på varebilen som brukes til å frakte torskeeggene fra forskningsstasjonen til Heimarkspollen."
Det tas prøver av eggene fra hver av de daglige eggslippene. Under lupen kan van der Meeren med letthet se hvilke av eggene som er befruktet og i full gang med celledelingen, hvilke som er ubefruktede og hvilke egg som er døde.
– Ute i sjøen vil det være et stort svinn i løpet av den første tiden, påpeker forskeren.
Oppdrettsyngelen overlever
For å følge utviklingen til de genetiske merkede eggene, foretas det ukentlige kontroller av utbredelsen på faste prøvestasjoner både i og utenfor Heimarkspollen.
– Vi har fått bekreftet at eggene fra oppdrettstorsken klarer å overleve og utvikle seg. Vi har fanget en torsk på 18 cm i Heimarkspollen som trolig kommer fra 2006-årsklassen.
Annonse
- Dette viser at eggene som gytes i merdene har mulighet til å overleve alle de tidlige og kritiske utviklingsstadiene, sier van der Meeren.
Norges forskningsråd har bevilget midler til tre nye år til prosjektet som van der Meeren, Terje Svåsand og prosjektleder Knut E. Jørstad holder på med.
Går alt etter planen, inkluderes også et storskala forsøk hos en oppdretter som har kjøpt inn oppdrettstorsk fra Havforskningsinstituttet med samme genetisk merke som torsken i heimarkspollforsøkene.
"Terje van der Meeren ved Heimarkspollen hvor eggene slippes ut."
