Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Havforsker Even Moland forteller om hvor viktig de gamle og erfarne torskene er for ungfiskene. (Video: Havforskningsinstituttet)

Nykommerne lærer av de erfarne fiskene i gytingen

VIDEO: Noen må dra igang gytingen. Er det ingen eldre og erfarne fisk tilstede på gyteplassen, vet ikke unge fisker helt hva de skal gjøre.

Publisert

Storvokste fisk som lever lenge, har gått fra uerfaren til erfaren gyter . Underveis har de unge lært å gyte skikkelig av de eldre mentorer. Det forteller havforsker Even Moland.

– Problemet oppstår ved overfiske på gyteplasser. Dersom mange og erfarne fisk blir borte, skaper det forvirring hos de yngre, forteller Moland.

Noen må dra igang leken

– La oss si du er en ung fisk uten erfaring, men du kjenner det bruser i blodet og trekkes mot gyteplassen. Så kommer du til den faste gyteplassen, men der er det ingenting som skjer, sier Moland.

Det som skal skje er et ritual som inneholder dans og tromming.

– Når hunntorsken er klar for å gyte, slår hun seg ned på bunnen nær en dominant hanntorsk, forteller Rebekah Oomen.

– Hanntorsken kommer bort til henne, danser og vifter med finnene for å imponere henne. Hvis hunntorsken viser tegn til interesse, begynner han å lage trommelyder. Da kan det hende hun velger ham til å befrukte eggene sine, sier Oomen.

Men er ingen på gyteplassen som drar igang denne lekingen, og det er ingen feromoner i vannet, da kan konklusjonen til ungfisken bli: «Nei, her var det visst ingenting», forteller Moland.

Fra observatør til ekspert på gyting

Fenomenet kalles «skipped spawning». Det betyr at noen individer – av ulike årsaker – hopper over gytingen. Dette er et felt forskerne ikke vet så mye om, ifølge Moland.

Særlig for de store fiskeartene som lever lenge, er læringskurven for gyting viktig.

– Først har du kanskje vært med som observatør, så har du fått prøve deg litt. Til slutt er du blitt en ekspert i å snakke det «språket» som brukes på gyteplassen.

Hvordan beveger torsken seg under gyting? Her klargjør havforsker Esben Moland Olsen gyteklar torsk til overvåking på Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen.

Instinkter er ikke alt

– Så alt er ikke instinkter og forankret i genene her?

– Det er klart at instinkter og drifter er helt sentrale i denne prosessen, akkurat som hos oss mennesker. Men ingen er eksperter fra naturens side. Hos arter som har lek og kurtise med i formeringen, spiller erfaring en rolle.

– En svale gjør ingen sommer, og det gjør heller ikke to fisk på en gyteplass, understreker Moland.

– Det må være kritisk masse av erfarne individer, som de uerfarne kan observere og lære av. Så må det være nok action der til at det faktisk oppstår gyting.

– Gyteplasser over hele verden har gått tapt fordi fiske har redusert bestander svært få og svært unge individer, sier Even Moland.

Det er ikke tilfeldigheter som rår på en gyteplass. I denne videoen kan du se og høre forsker Rebekah Oomen fortelle hvordan torsk gyter.

(Video: Havforskningsinstituttet)

Referanse:

Harriet M.J. van Overzee og Adriaan D. Rijnsdorp: Effects of fishing during the spawning period: implications for sustainable management. Rev Fish Biol Fisheries, 2014. (Sammendrag). Doi.org/10.1007/s11160-014-9370-x

Powered by Labrador CMS