Nede i grusen i elva, ofte i samme kulp som foreldrene vokste opp i, klekker villaksen ut av egget om våren.

– Den lille laksen kommer ut med plommesekken på, sånn at den har en liten matpakke til den første tiden.

Det sier Vidar Wennevik, forsker ved Havforskningsinstituttet og ekspert på villaksen.

Ut mot havet

Etter noen uker kommer villaksen ut av grusen.

– Da begynner den å ta til seg føde fra elva, små insekter og larver. Det er et begrenset mattilbud i elva, sier Wennevik.

Nå handler alt om å vokse seg stor og sterk. For villaksen skal ut på en lang og farefull ferd til havet.

– Det varierer veldig hvor lenge laksen er i elva, alt fra ett år til syv år. Det er avhengig av mattilbudet, sier forskeren.

Spesielt i kalde breelver kan laksen leve lenge før den drar til sjøs.

– Der er det ofte lite mat, og den vokser langsomt, sier Wennevik.

Smoltalderen, altså alderen der laksen forlater elva, er i gjennomsnitt to–tre år.

Et risikabelt livsvalg

Når laksen er stor nok til å forlate elva, bruker den ofte litt tid i munningen der ferskvannet møter saltvannet eller i det øverste ferskvannslaget i fjorden for å venne seg til det nye miljøet.

– Det er en stor fysiologiske omstilling å gå fra å leve i ferskvann til å leve i saltvann. Når villaksen først er blitt vant til saltvannet, vandrer den målbevisst mot havet, sier Wennevik.

Livsvalget til villaksen har både store kostnader og en stor gevinst.

– I havet er det mye mer mat, men vandringen innebærer også en stor risiko for å bli spist. Sjansen for å komme tilbake til elva i live er liten, sier forskeren.

Av rundt 100 laksesmolt, altså fisk som forlater elva, kommer i snitt bare fem tilbake.

Voks fort eller bli spist

Nøkkelen til å overleve, er å spise og vokse. Og det fort.

– Den første delen av livet er laksen liten og sårbar og skal tilpasse seg et nytt miljø, sier Wennevik.

Og i fjorden og havet er det mange som kan være interessert i en liten laksemiddag.

– Både torsk, lyr, sjøørret og fugler spiser laks, sier forskeren.

Derfor er det viktig at den vokser fort ut av det forskerne kaller for predatorvinduet.

Endte i hvalens mage

En villaks vil likevel aldri komme helt ut av predatorvinduet. Selv om det er færre predatorer som spiser en stor laks, finnes det fortsatt noen. Det merket forskere fra UiT – Norges arktiske universitet for noen år siden. De hadde merket en villaks på vei ut i havet, og mottok etter hvert noen interessante data fra senderen.

– Den målte en stabil sjøtemperatur på syv–åtte grader, men plutselig steg den til 36 grader og dykket ned til nesten 600 meter. Like plutselig var temperaturen tilbake på syv–åtte grader, sier Wennevik.

Den merkede laksen hadde blitt hvalmat.

Svekkes av lakselus

Det er imidlertid ikke bare de større dyrene som kan være farlige for villaksen. Den bitte lille parasitten lakselus er heller ikke noe å kimse av.

– Lakselusa gir skader i huden og stresser fisken. Dette kan redusere veksten og overlevelsen til laksen, som faktisk kan dø hvis den får for mange lus på seg, sier Wennevik.

– En svekket fisk vil være et lettere bytte for sultne rovdyr, legger han til.

I oppdrettsintensive områder langs kysten og i fjordene er det størst risiko for villaksen å få på seg lakselus. Derfor overvåker Havforskningsinstituttet lakseluspresset langs hele kysten.

Drar til Polarfronten

Når villaksen setter fart mot havet, krysser den først kyststrømmen før den treffer på Atlanterhavsstrømmen og blir med den nordover.

– Det går en motorvei av villaks fra Færøyene og langs Eggakanten før de sprer seg ut i det nordlige Norskehavet, sier Wennevik.

Forskere ved HI har merket villaks ved fellen i Etneelva, og noen av dem har sendt signaler fra det nordlige Norskehavet.

– Vi vet også at laks går enda lenger nord, forbi Svalbard. De står ofte i Polarfronten, akkurat i skillet mellom arktisk- og atlantisk farvann. Der er det ofte mye mat, sier forskeren.

Vender hjem til elva for å «stifte familie»

Noen laks lever det gode livet i havet i ett år, mens andre holder ut i fem år. Til slutt vender alle snuten hjemover mot elva de kom fra noen år tidligere.

– De fleste kommer tilbake til det stedet der de selv ble født for å gyte og starte neste generasjon, sier Wennevik.

På gyteplassen er dødeligheten stor. Hannfiskene sloss ofte og det er en stor påkjenning for hunnene å gyte.

– Men de som overlever, drar ut i sjøen igjen, forteller lakseforskeren.

Villaksen er ganske svekket på «runde to» i havet, men noen av dem greier å hente seg inn igjen og kommer tilbake til elva igjen etter ett eller flere år i havet.

– Nå holder vi på å undersøke om laksen på runde to tar samme vei som første gang den dro ut i havet, eller om den tar en raskere vei til matfatet, forteller Wennevik.

Noen hanner blir igjen

Mens de fleste lakser drar til sjøs før de kommer tilbake til elva for å føre genene sine videre, er det noen hannlakser som har funnet en annen måte å gjøre det på. De fleste laksene kjønnsmodner i havet, men ikke disse karene.

– De kjønnsmodner i elva, og når gytingen skjer, sniker de seg under hunnlaksen for å befrukte eggene, sier Wennevik.

Dermed får de spredd genene sine før de drar ut på den farefulle ferden til havet året etter.

– Hvis jeg var en hannlaks, ville kanskje jeg også gjort det på den måten, sier Wennevik og ler.

Mer enn 100 ulike livsløp

Noen villaks lever i elva i ett år, men andre lever der i syv år. Noen blir i havet kort tid, mens andre lever der i flere år. For en villaks finnes det mange ulike livsløp den kan ta.

– Bare i Tanavassdraget er det over 100 ulike kombinasjoner av livsløp, sier Wennevik.

Men villaksen blir sjelden veldig gammel. Svært få av dem blir eldre enn 10 år.

– Sjansen for det er ekstremt liten. Det er for mange farer. Tre til fem år er en typisk alder for en villaks å gå tilbake til elva for første gang. Noen få kommer tilbake til elva etter flere turer til havet og kan dermed nå en høyere alder, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Havforskningsinstituttet?

Lakseungar med oppdrettsforeldre døyr lettare enn villfisk

Derfor blir fjorden grøn

Hva er ei lakselus?