Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Hevet berggrunn og sedimenter som ble avsatt mens hevingen pågikk. Sedimentene dekker drivved og hvalbein med aldre fra cirka år 136 til år 1660. Vulkansk aske i sedimentene fra utbruddet i år 1732 på den andre sida av øya viser at hevingen skjedde samtidig med dette.(Illustrasjonsfoto: NGU)
Fisk innesperret i 300 år etter vulkanutbrudd
Et vulkanutbrudd lukket utløpet til en liten innsjø og stengte inne den vandrende fiskearten arktisk røye. Der har den nå overlevd i nesten 300 år.
NGU-forskerne Eiliv Larsen og Astrid Lyså har gjennomført en omfattende geologisk kartlegging på Jan Mayen.
Nylig kunne geologene for første gang fastslå at hele den vulkanske polarøya i Nord-Atlanteren var dekket av is under siste istids maksimum. Nå kommer historien om innestengt fisk.
Vulkanutbrudd i 1732
– Dette er en meget spesiell geologisk historie tuftet på godt tverrfaglig samarbeid mellom kvartærgeologer, biologer, en vulkanolog og en geofysiker, sier Eiliv Larsen.
I dette forskningsarbeidet er fisken som overlevde vulkanutbruddet og ble isolert, egentlig bare en kuriøs parentes. Saken følges likevel opp i andre faglige sammenhenger, siden tidfestingen av en slik isolasjon er helt unik.
En spesiell forekomst av røye (Salvelinus alpinus) finnes i Nordlaguna, på nordsiden av Jan Mayen. Denne røya er helt isolert fra havet, og det finnes ingen bekker den kan vandre i.(Illustrasjonsfoto: Sergei Drozd / Shutterstock / NTB)
Men geologisk sett handler det om at forskerne for første gang dokumenterer at det har skjedd en deformasjon i jordskorpen som følge av et vulkanutbrudd på Jan Mayen.
– Vi har kartlagt vertikal heving av bakken på cirka 14 meter sørvest for den aktive vulkanen Beerenberg. Hevingen settes i sammenheng med et vulkanutbrudd i år 1732, et utbrudd som ga opphav til Eggøya på motsatt side av Jan Mayen, sier Larsen.
– Det kan vi si etter å ha undersøkt strukturer i berggrunnen, overliggende sedimenter, gjort geokjemiske analyser av vulkanske avsetninger, det vi kaller tefra, samtidig som vi har datert drivved og hvalbein, forklarer Astrid Lyså.
Bildet viser innsjøen Nordlaguna, som er avstengt fra havet, og Eggøya, som ble dannet ved vulkanutbruddet i 1732. Det tidligere utløpet munnet ut i Maria Musch-bukta. Nederst til venstre er det skjematisk vist hvordan forskerne tenker seg at magma trengte oppover og hevet overliggende skorpe slik at utløpet ble stengt mens utbruddet pågikk.(Foto: NTB)
Forbindelsen til havet brytes
– Trolig skyldes deformasjonen i jordskorpen at magma i dette området trengte opp i skorpen uten å nå overflaten, mens selve utbruddet fant sted fire–fem kilometer unna, sier Lyså.
Hevingen av bakken førte blant annet til at utløpet fra innsjøen ble lukket, slik at den fra da av har vært uten kontakt med havet.
Geologene påpeker at de nye resultatene utfyller tidligere studier av vulkansk aktivitet på Jan Mayen, samtidig som de reiser nye hypoteser om hvordan bevegelser i jordskorpen kan foregå før og under vulkanutbrudd på øya.
– Og arktisk røye må fortsatt oppholde seg stedbunden i innsjøen Nordlaguna, slik den har gjort i snart 300 år, sier Eiliv Larsen.
Arktisk røye
Røye eller arktisk røye (Salvelinus alpinus) er en fisk i laksefamilien. Den var blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid. Arten har sitt norske navn etter den røde fargen (røyr).
