Bittesmå krepsdyr, dyrket i store kar, sto på spisekartet da forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk disket opp for tusenvis av nyfødte tunfisklarver gjennom fjoråret.

Og dietten falt tydeligvis i smak hos de små nurkene i oppdrettskummene. 

I store antall kom tunfiskyngelen velberget og velutviklet gjennom spebarnsfasen. I fangenskap har dette aldri skjedd før med denne arten, noe sted i verden, noe som tenner et håp for dem som ønsker å satse på oppdrett av tunfisk.

En av dem er Fortuna Mare, som har fått hjelp fra forskere ved SINTEF med å bygge opp en fiskefarm i Spania.

– Vi skal starte oppdrett av tunfisk på industriell basis. Alle som har prøvd dette før oss, har slitt med å få yngelen til å overleve i tidlig fase av livet. Fôr-teknologien som SINTEF har utviklet, er selve forutsetningen for at vi kan satse som vi gjør, sier Dahl.

Utrydningstruet og ettertraktet

Tunfisken står på rød-lista over truede arter. Rødt er også fiskekjøttet, som er høyt skattet – og prissatt. Målt i kilopris er dette den mest verdifulle fisken i verden som er gjenstand for kommersiell fangst og oppdrett.

I Norge er vannet for kaldt til oppdrett av den store makrellarten. Men Spania og Japan har drevet tunfiskoppdrett lenge, basert på fangst av ung villfisk som så fôres opp.

– Drømmen om mer intensiv produksjon har falt i fisk fordi ingen har klart å sikre en stabil yngeltilgang. Dette skyldes at ingen har klart å produsere et godt nok fôr til yngelen, og den koden mener vi at vi nå har knekt, sier SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo.

Naturlig fôr fremfor erstatning

Mens lakseyngel kan spise tørr-fôr fra dag én, må saltvannsarter som tunfisk ha levende baby-mat.

Noen har prøvd å løse dette ved å ale opp tunfiskyngel i avstengte poller, andre ved å pumpe sjøvann med naturlige fôrorganismer opp i kar på land. Men alle disse forsøkene på å utnytte naturens egen fôrproduksjon har vært mislykket, ifølge Evjemo.

– Vi mener den nyklekte tunfiskyngelen må tilføres dyrkede fôr-organismer og ales opp i kar for at produksjonen skal bli forutsigbar. Andre har prøvd dette før oss ved å dyrke en erstatning for naturens eget fôr. Men de feilet alle som en, fordi næringsinnholdet ikke ble bra nok. Det har vi tatt konsekvensen av.
Sjøl har Evjemo og kollegene i stedet budt tunfiskyngelen på dyrkede copeopoder (Acartia tonsa) – eller hoppekreps på godt norsk. Dette er et lite krepsdyr de har dyrket gjennom en årrekke, og som tunfiskyngel spiser massevis av i naturen.

Mye penger å hente

Daglig leder i Fortuna Mare forteller at tunfisk-klekkeriet som nå bygges i Spania, i første omgang er et testanlegg. Selskapets spanske datterselskap skal stå for driften og sitter klar med alle konsesjoner som trengs for å flytte fisken over i sjømerder etter hvert som den vokser.
– Vi er klar over at vi kan få tilbakeslag, blant annet i form av sykdomsangrep på fisken, når vi oppskalerer prosesser som så langt er testet i laboratorier. Men dette er faser som er normale ved alt oppdrett av nye arter. Alt i alt har vi god tro på at vi skal lykkes, sier Dahl.

Og gjør de det, så ligger det en gylden fortjeneste i potten.

– I startfasen regner vi med å oppnå kilo-priser på mellom 30 og 50 euro (250 til 415 kroner, red adm.). Lykkes vi tidlig, vil vi tjene gode penger. For i dag er det et betydelig gap mellom pris og produksjonskostnader, sier Dahl.