Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. (Foto: Colourbox)
At fisken rømmer fra oppdrettsanleggene, har lenge vært oppfattet som ett av oppdrettsnæringens største miljøproblem, i tillegg til lakselus.
Selv om ikke alle forskere er sikre på dette, mener mange at oppdrettslaks utgjør en trussel for villaks ved å blande seg med bestandene og forandre den genetiske sammensetningen hos den ville laksen.
Det er i flere år drøftet ulike metoder for å redusere skadevirkningene av rømt oppdrettlaks, ved å spore dem opp mer effektivt enn i dag.
Nå kan informasjonen som sitter i laksens egne skjell bli en løsning.
Fiskens skjell
De største oppdrettsselskapene varsler nå at de vil bruke fiskens egne byggeklosser for å løse utfordringen med å spore urapportert rømt laks tilbake til den enkelte oppdretter.
Forskjeller i sjøvannkjemi langs kysten og i ferskvannskildene i settefiskanleggene avspeiles i fiskens skjell.
Grunnstoffene i vannet hvor laksen lever, setter nemlig et geokjemisk spor i fiskeskjellene, som kan brukes til å finne ut av hvor fisken har holdt til.
- Fiskeskjellene vokser med fisken, og når en ring først har vokst ut, er elementsammensetningen stabil. Ringene er som årringene i et tre, men blir dannet mye raskere, cirka en ring hver andre til tredje uke.
- Ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å analysere forskjellene av disse sporelementene, forklarer forsker Belinda Flem ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
(Foto: Colourbox)
I full skala
Sammen med forsker Vidar Moen ved Veterinærinstituttet og Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO), har NGU de siste årene gjennomført undersøkelser i mindre skala, både av skjell fra smolt fra settefiskanlegg og av voksen laks fra merder.
Forsker Belinda Flem ved NGU skal bidra i storskalatestingen av den nye sporingsmetoden for rømt oppdrettslaks. (Foto: NGU)
- Så langt synes metoden å fungere svært bra, sier Flem.
I de to neste årene skal metoden beskrives, testes og dokumenteres i full skala i et nytt laboratorium som skal etableres i Trondheim.
En forutsetning er nok at rømt, udokumentert oppdrettslaks blir tatt hånd om sendt inn til analyser.
Annonse
Bærekraftig oppdrett
- Det handler om å bygge opp en god nok databank og gå detaljert til verks i grunnstoffanalysene, sier forsker Belinda Flem, som skal arbeide i halv stilling med prosjektet i tida framover.
- Jeg håper dette kan bli et viktig steg mot mer bærekraftig oppdrett, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker om forsøket.
