Av og til forekommer det svarte flekker i filet av oppdrettslaks. Før fikk vaksine skylda for at disse flekkene oppsto, men de finnes også hos uvaksinert laks.

Mye tyder på at svarte flekker dannes som en støttefunksjon til forsvars- og reparasjonsprosesser ved kroniske betennelser.

Laksefilet som må sorteres bort som følge av svarte flekker, gir tap på flere hundre millioner kroner årlig. Så mye som 10–30 prosent av fisken kan ha svarte flekker i muskulaturen på slaktetidspunktet.

Lenge trodde man at vaksiner med oljeholdige hjelpestoffer var årsak til flekkene fordi det etter vaksinering oppsto lokal betennelse på innstikkstedet.

Men siden flekkene også finns hos uvaksinert laks, kan det hende at andre faktorer også spiller en rolle for dannelsen av fargestoffet melanin. Det kan være sykdom, forhold i laksens miljø og genetiske faktorer som spiller inn.

Pigmentering som følge av kronisk betennelse

– Flekkene består av ansamlinger av betennelsesceller og celler som inneholder melanin, sier Hilde Fagerland, som i sitt doktorgradsarbeid har gjennomført mikroskopiske undersøkelser av flekkene.

Det er sannsynlig at melaninet dannes i forbindelse med en kronisk betennelsestilstand med påfølgende dannelse av arrvev.

Betennelsesforandringene var de samme som man finner ved kroniske betennelser hos pattedyr, med unntak av de pigmentholdige cellene.

– Det er mulig at det er en sammenheng mellom immunsystemet og pigmentsystemet hos benfisk, men det vet vi ikke sikkert enda, sier Fagerland.

Undersøkelse av svarte flekker i muskulaturen hos uvaksinert laks, viste at oppbygningen av flekkene lignet på de som ble funnet i vaksinert laks.

– Det var like mange individer med filetpigmentering blant uvaksinert som blant vaksinert fisk, sier Fagerland.

Uheldig kombinasjon

– Spesielt interessant var kombinasjonen av vaksinasjon og smolt som var temperatur- og lysstimulert, såkalt høstsmolt.

Her var det flere fisk med svarte flekker sammenliknet med vaksinering etterfulgt av simulert naturlig smoltifisering, såkalt vårsmolt.

– Dette kan tyde på det finnes en kumulativ effekt av forhøyet temperatur og vaksinasjon. Denne temperatureffekten ble også prøvd ut i et celleforsøk som viste at produksjonen av melanin var påvirket av temperatur, forteller Fagerland.

Analyser av unormal pigmentering i hjerter fra fisk med kardiomyopati syndrom, knyttet også slik svart misfarging til reparasjonsprosesser og arrvevsdannelse.

– Resultatene i avhandlingen min tyder på at melaninet dannes som en støttefunksjon til forsvars- og reparasjonsprosesser som oppstår ved kroniske betennelser. Derfor finnes de også hos fisk som ikke er vaksinert, sier Fagerland.