Algeoppblomstringer er vanlige fenomener over hele verden og vanligvis helt ufarlige. Noen alger produserer imidlertid giftstoffer som kan være farlige både for mennesker og dyr.

Mange algegifter akkumuleres i skjell og utgjør en fare for andre sjødyr og mennesker som spiser skjellene.

Og marine algegifter blir oftest assosiert med forgiftning hos mennesker som har spist forurensede blåskjell. Men algegifter har også en effekt på dyr som lever i sjøen, gjennom direkte opptak fra vannet eller ved at matkilden inneholder giftstoffer.

For oppdrettsfisk kan konsekvensene bli alvorlige siden de ikke har mulighet til å rømme fra områder med alger og algegift. Bare her i landet har fiskeoppdrettere tapt titalls tonn fisk som følge av algeoppblomstring.

Algegifter i lave doser

Oppdrettsfisk kan som nevnt dø av algegifter. Men hvordan reagerer fisk på disse giftstoffene i lave doser?

Det ville Marit Bakke gjerne finne ut da hun gjennomførte forsøk med de tre algeproduserte nervegiftene saxitoksin, brevetoksin og domoinsyre på fiskearter som er viktige i norsk oppdrett.

Hun utsatte forsøksfisk for relativt lave doser av saxitoksin gjennom vannet eller som injeksjon i bukhulen eller direkte i blodet og studerte opptak og fordeling av giften i ulike organer.

Saxitoksin ble tatt opp av fisken direkte gjennom vannet, og stoffet ble påvist i flere organer, blant annet muskler.

- Giftnivået i muskelvev var imidlertid så lavt at det ikke vil være forbundet med risiko for mennesker å spise fisken, sier Bakke.

Små doser endrer atferden

Fiskens svømmeadferd ble så observert etter tilførsel av de tre ulike algegiftene i lave doser.

- Selv små doser av disse giftene endret fiskens svømmeadferd på ulike måter, sier Bakke.

- Saxitoksin forårsaket tap av likevekt, fiskene lå på bunnen av karene og i de fleste tilfellene var pustefrekvensen redusert, forteller hun videre.

- Under påvirkning av domoinsyre økte fiskenes aktivitetsnivå. De svømte tilsynelatende uten mål og mening med buken opp, med innslag av spiralsvømming og gisping etter luft på overflaten.

- Brevetoxin hadde minst effekt på svømmeatferden og forårsaket bare noe redusert aktivitet og ubalanse, sier Bakke

Saxitoxin og domoinsyre ble også gitt i doser som var så lave at det ikke var mulig å se endringer i fiskens svømmemønster. Likevel ble det påvist at giftene hadde en effekt på hvordan fisken forholdt seg til ny fisk som ble sluppet inn i akvariet.

- Dette indikerer at fisk som har vært utsatt for selv små mengder algegift, kan ha en annen forutsetning for å takle nye situasjoner enn fisk som aldri har vært i kontakt med disse, sier Bakke. 

Hjerneaktiviteten påvirkes

Bakke studerte også glukoseomsetningen i laksens hjerne ved å bruke radioaktivt merket glukose som markør.

Graden av akkumulering av markøren reflekterte nerveaktiviteten i de angitte områdene i hjernen, og slik kunne hun vise at aktiviteten i ulike deler av hjernen endret seg under påvirkning av disse giftstoffene. 

- Det kan være vanskelig å avdekke tilfeller hvor fisken blir utsatt for veldig lave doser av en algegift og eventuelle konsekvenser av dette, sier Bakke og legger til:

- Selv om nye studier er nødvendige for å utvikle sikrere metoder for påvisning av gifteffekter i lave doser, var metodene vi benyttet i disse studiene gode nok til å påvise forandringer i adferd og hjerneaktivitet hos fisk. 

Bakgrunn:

Marit Jørgensen Bakke disputerte 7. juni 2012 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen «Effects of algal-produced neurotoxins on fish».