- Endringer på proteinnivå er et tidlig tegn på at fiskens helse og utvikling kan bli påvirket, også i senere generasjoner. Proteinene kan derfor være biomarkører som kan fungere som et verktøy i fremtidig miljøovervåking, forteller Anneli Bohne Kjersem ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Hun har studert effektene som såkalt “produsert vann” kan ha på atlantisk torsk på ulike trinn i utviklingen.

Sammen med oljen pumpes det opp forurenset vann, og etter at det er blitt behandlet for å få ned mengden av olje- og kjemikalierester, slippes mesteparten ut igjen i sjøen. Produsert vann står for over 90 prosent av oljeutslippene fra petroleumsbransjen på norsk sokkel.

Nylig ble grensen for hydrokarboninnholdet i produsert vann senket fra 40 til 30 milligram per liter. Bohne Kjersems undersøkelser tyder på at endringer i proteinmønsteret kan oppstå innenfor de tillatte utslippsgrensene.

Vekst og utvikling

Produsert vann ble hentet fra Oseberg C i Nordsjøen og blandet ut i sjøvann i laboratoriet, slik at det tilsvarte ulike konsentrasjoner og ulike avstander til oljeplattformer (fra 50 meter til to kilometer).

Tidligere studier har stort sett brukt høye doser av enkeltkomponenter, og har derfor gitt begrenset kunnskap. Ved hjelp av proteomikk, har Bohne Kjersem hatt mulighet til å analysere torskens proteinmønster og identifisere proteinendringer.

Målsetningen var å identifisere flest mulig proteiner og kartlegge responsene knyttet til dem.

- Vi undersøkte fisk fra egg til yngel, og så endringer i proteiner som blant annet er sett på som avgjørende for forhold som vekst og utvikling. En del av disse forandringene tyder altså på at fiskens dannelse av organer påvirkes selv ved lave utslippsnivå, sier Bohne Kjersem.

Hun understreker at før endringene kan brukes som biomarkører, må disse valideres og funnene testes ut i større skala.

Arbeidet skal nå følges opp ved å utvikle antistoffer som skal brukes for å måle mer nøyaktig hvor store endringene er.

Økt risiko i nord

Bohne Kjersem peker på at det er viktig å finne ut mer om sammenhengen mellom utslipp fra petroleumsvirksomhet og endringer i fisk, også med tanke på ambisjonene om boring i nordområdene.

Mange mener det vil øke risikoen for ulykker i forbindelse med rørledninger og skip som frakter olje og gass. Funn fra tidligere studier kan tyde på at det arktiske systemet er enda mer sårbart, og at endringer her kan få store konsekvenser for blant annet torskefisket.

Også offshorebransjen ser behovet for økt kunnskap om langtidseffektene av deres virksomhet. Bohne Kjersems doktorgradsarbeid er utført med støtte fra Total E&P Norge AS og inngår i et større forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet.