Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
1 av 4 arter i ferskvann er utrydningstruet: – Det er ikke for sent å ta grep
Forskere har undersøkt mer enn 23.000 ferskvannsarter fra hele verden. Konklusjonen er at nær en fjerdedel av dyrelivet i ferskvann står i fare for å dø ut.
Laks har status som nær truet både på IUCNs Rødliste for truede arter og på den norske rødlista for arter.(Foto: Eva B. Thorstad)
Selv om ferskvann som elver, innsjøer, våtmarker og liknende bare dekker én prosent av jordas overflate, er de avgjørende leveområder for dyrelivet. Her bor hele ti prosent av alle kjente arter, og der de forsyner oss med viktige tjenester i økosystemet.
Siden 1975 har 35 prosent av verdens våtmarker gått tapt, og nedgangen fortsetter. Det får dramatiske konsekvenser for naturmangfoldet.
Ikke for sent å ta grep
I en ny studie har forskere sammenstilt globale vurderinger og rødlistedata fra IUCN for ferskvannsfisk, øyenstikkere og krepsdyr.
Resultatene viser at nær en fjerdedel av dyrelivet i ferskvann er utrydningstruet. De største truslene er forurensing, demninger, landbruk og fremmede arter.
Forsker Eva B. Thorstad i Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en av ekspertene som står bak studien. Hun er også en av lederne i IUCNs ekspertgruppe for laksefisk, som er en av gruppene som vurderer risikoen for utryddelse av arter på verdensbasis.
– Studien synliggjør en alvorlig utfordring, men det er ikke for sent å ta grep, påpeker Thorstad.
Dette gir økt kunnskap for å utvikle strategier, politikk og prioriteringer både nasjonalt og lokalt, for å stanse tapet av naturmangfold.
Studien er den største risikovurderingen av dyreliv i ferskvann til dags dato, og det ligger et enormt arbeid bak. Hver enkelt art er nøye vurdert av eksperter fra flere land, og den samlede informasjonen ligger til grunn for rødlistevurderingen.
Mer enn 1.000 forskere har bidratt med data, og det har tatt 20 år å lage oversikten.
Hvordan står det til i Norge?
Sammenliknet med mange andre deler av verden har vi få ferskvannsarter i Norge. Ifølge den norske rødlista har de fleste av våre 45 ferskvannsfisk status som livskraftig.
Men om ikke artene i seg selv er truet, så er ferskvann påvirket i stor grad også i Norge. De fleste store elver er regulert eller på annet vis berørt av menneskelig aktivitet.
I tillegg kommer forurensing, fremmede arter og klimaendringer. I sum kan det gi store konsekvenser om vi ikke tar grep.
– Tross alt har vi mye rent vann i Norge, noe som er ganske unikt i verdenssammenheng. Dette er en ressurs vi må verne om. Vi har den nødvendige kunnskapen for å beskytte naturmangfoldet i ferskvann og kan sette inn målrettede tiltak for å sikre bærekraftig forvaltning og bevaring der det er behov, sier Thorstad.
Norsk rødliste for arter
Edelkreps er en av artene som har status som sterkt truet på den norske rødlista. Også flere norske øyenstikkere er nær truet og sårbare.
Europeisk ål gyter i Sargassohavet og spres med havstrømmene inn mot kystområdene av Europa og Nord-Afrika. Her lever ålen kystnært eller søker seg til ferskvann hvor den oppholder seg til den når kjønnsmoden alder.(Foto: Eva B. Thorstad)
Fiskearter som vandrer mellom sjø og ferskvann er spesielt utsatt, og de fleste av disse har fått plass på den norske rødlista.
Annonse
Ål er sterkt truet, mens laks og havniøye er nær truet.
Felles for disse artene er at de møter betydelige hindringer både i elvene og havet som påvirker overlevelse og formering. Men til tross for liknende utfordringer, krever det forskjellige strategier for forvaltning.
– Laksen starter livet i elva, svømmer ut i havet for å vokse seg stor før den vender tilbake til den samme elva for å gyte.
Her kan det settes inn lokale og regionale tiltak for å bedre forholdene for laksen.
– Ålen derimot, har en motsatt livssyklus der alle gyter i det samme havområdet. Ålen er derfor mer avhengig av internasjonal forvaltning og samarbeid over landegrenser enn laks, ettersom den europeiske ålen tilhører en felles bestand, forklarer forsker Eva B. Thorstad.
