Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig virussykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L), og ILA-viruset har forårsaket sykdomsutbrudd og store tap i lakseproduserende land over hele verden.

Et doktorgradsarbeid ved Veterinærinstituttet har hatt som formål å spore smitteveier for ILA-virus i Norge.

Kunnskap om hvordan dette viruset smitter er vesentlig for at næring og forvaltning skal kunne iverksette effektive og nødvendige tiltak for å forebygge sykdommen og begrense smittespredning ved et sykdomsutbrudd.

Trude Lyngstad har fra 2003 til 2010 samlet og analysert informasjon fra til sammen over tre hundre norske lakselokaliteter. Det dreier seg om lokaliteter med ILA-utbrudd, nabolokaliteter til ILA-utbrudd, og lokaliteter med tilsynelatende frisk laks.

Smitte fra naboanlegg

Fiskeprøver fra de ulike lokalitetene ble undersøkt for forekomst av ILA-virus. Ved funn av virus ble disse genotypet for å finne mulig slektskap mellom virusene.

Disse genetiske dataene ble så koblet mot informasjon som er viktig for å studere smittespredning mellom oppdrettsanlegg, slik som sjøavstand mellom lakselokaliteter og smittekontakter knyttet til drift og fiskeopphav.

Lyngstad benyttet ulike statistiske metoder for å teste alternative smitteveier for ILA-virus, for eksempel hvorvidt ILA-virus smitter via horisontale smitteveier som sjøavstand eller smittekontakt knyttet til driftsoperasjoner, eller om viruset smitter via vertikale smitteveier fra foreldre til avkom.

Resultatene fra arbeidet viste at om lag halvparten av utbruddene i tidsrommet 2003-2010 mest sannsynlig skyldtes smitte fra naboanlegg.

Mange av utbruddene kunne imidlertid ikke forklares med nabosmitte fordi de forekom i isolerte lokaliteter som ikke var koblet til kjent smittekilde.

- Hovedkonklusjonen er at ILA-virus smitter mellom nærliggende oppdrettsanlegg, sier Lyngstad.

- Det er derfor viktig at nye ILA-utbrudd oppdages så tidlig som mulig og at utbrudd følges opp med tiltak for å hindre spredning til naboanlegg, legger hun til.

Kan snill virusvariant bli farlig?

Screening av tilsynelatende frisk oppdrettslaks viste at en lavvirulent (mindre sykdomsfremkallende) variant av viruset (ILAV-HPR0) forekom hyppig og at den var til stede både i sjøvanns- og ferskvannsmiljø.

Tidligere studier har foreslått at denne varianten av viruset kan utvikle seg (mutere) til en sykdomsfremkallende variant som gir ILA, og denne hypotesen ble støttet av de statistiske analysene i Lyngstads studie.

Risikoen for at den lavvirulente varianten av viruset utvikler seg til sykdomsfremkallende virus antas å være lav for en gitt fiskegruppe.

- Men den hyppige forekomsten av den snille varianten i mange oppdrettslokaliteter i Norge kan være en mulig forklaring på hvorfor ILA-utbrudd er et tilbakevendende fenomen, sier Lyngstad.

Han legger til at man både behøver mer generell kunnskap om ILAV-HPR0 og kunnskap om hvilke faktorer som medvirker til at lavvirulente virus utvikler seg til sykdomsfremkallende virus.

Bakgrunn:

Trude Marie Lyngstad disputerte 19. juni 2012 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Tracing transmission pathways for infectious salmon anaemia (ISA) virus”.