Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Et fallende eple ga etter sigende vitenskapsmannen Isaac Newton ideen til teorien om tyngdekraften.(Bilde: Robert Hannah / The Royal Institution / CC BY-NC-ND)
En plutselig frigjørende tanke faller ned i hodet ditt – men er den egentlig din?
Fortjener du ros og anerkjennelse for gode ideer som tilsynelatende bare faller ned i hodet på deg? Ja, mener filosof Francesca Secco. Hun vil nyansere synet på hva som er en handling.
Kreativitet kan utfolde seg på så mange måter. Ofte krever det konsentrasjon, innsats og hard jobbing over lang tid. Det er likevel ingen garanti for at du kommer nærmere en løsning på problemet ditt.
– Jeg tror vi alle innimellom strever med å komme opp med nye ideer. Alle har opplevd å ha en skrivesperre som vi ikke ser noen vei ut av, sier filosof Francesca Secco ved Universitetet i Oslo.
Men noen ganger er det som om en ny idé bare faller ned i hodet på deg.
Filosof Francesca Secco mener at prosessen som frembringer en tanke, bør betraktes som en handling.(Foto: Privat)
– Som forsker er det noe jeg opplever stadig vekk. Jeg sliter med å komme opp med en god idé til en artikkel eller en presentasjon og må bare slippe tak i det, sier Secco.
Men så kommer den seilende mens du holder på med noe helt annet, mens oppmerksomheten tilsynelatende er et helt annet sted eller ingen steder i det hele tatt – en plutselig frigjørende tanke som kanskje kan bringe deg videre i det kreative arbeidet.
Vi bør roses for innfall og ideer
Arkimedes i badekaret og Newton ved epletreet er klassiske eksempler. Kunstnere, forfattere og forskere likeså.
Men det kan like gjerne være en snekker eller en rørlegger som står overfor utfordringer i byggingen av et nytt hus. Eller et innfall du får om hvordan du skal dekke bordet til julemiddagen.
I tidligere tider ville man kanskje gitt æren til en muse eller til Gud. Men Secco mener vi heller skal rose folk som kommer opp med ideer på denne måten.
Selv om de tilsynelatende kommer ramlende ned i hodene våre uten forvarsel.
– Det at vi som individer kommer opp med den ideen, er noe vi bør anerkjenne og rose fordi den finner sted hos oss og ikke hos andre. Grunnen til at vi er i den situasjonen, er at vi har den nødvendige kunnskapen, vi har de interessene og de erfaringene. Det er noe som bare kan skje med akkurat oss, sier Secco.
Eureka! Den greske vitenskapsmannen Arkimedes skal ha oppdaget prinsippet for oppdrift da han tok seg et bad.(Illustrasjon: NTB / Universal History Archive / UIG / REX)
Og det kreative arbeidet er ikke fullført og ferdig selv om en god idé skulle dukke opp på denne måten.
– Den kreative prosessen går åpenbart langt ut over et første innfall. For en forsker, for eksempe,l holder det ikke med en ny idé. Den må også testes og eventuelt bevises. Men det er noe vi gjør med hensikt og intensjon. Den delen av arbeidet kan vi kontrollere, sier Secco.
Det er dette skillet mellom intensjon og innfall som interesserer Secco. Og særlig hva det kan bety for det som innenfor filosofien kalles handlingsteori.
Det du gjør – og det som bare skjer med deg
Tradisjonelt blir en handling definert som noe vi gjør med hensikt, med intensjon, i motsetning til ting som bare skjer med oss.
Eksempler på det siste kan være at vi blir truffet av en ball eller, enda verre, av en måkebæsj mens vi soler oss på svaberget. Fordøyelsen vår eller et anfall av hikke blir heller ikke definert som en handling. Det er noe kroppen vår gjør automatisk.
Men hva med disse tankene som ser ut til å treffe oss uten at vi aktivt leter etter dem? De er ikke tilsiktet. Men betyr det at de ikke er handlinger?
Annonse
– Jeg ser ikke på selve tanken som en handling. Men jeg mener at prosessen som frembringer tanken, bør betraktes som en handling. Det er en handling fordi den er så tett knyttet til personen som får ideen. Det gjenspeiler dette menneskets interesser, tidligere erfaringer og kunnskap, sier Secco.
Hun mener derfor at handlingsteorien bør ha et mer nyansert syn på hva som kan være en handling. Det blir for snevert å begrense det til tilsiktede handlinger.
– Jeg prøver ikke å gå imot eksistensen av tilsiktede handlinger, men jeg vil påstå at det bare er én måte å fange det nære forholdet mellom et menneske og dets handlinger på, sier Secco.
Er lesing en handling?
Det som skjer når vi ser et ord eller en setning foran oss, er et annet eksempel på at handlinger er mer enn det vi gjør med vilje og hensikt.
– For lesing så kan du ikke unngå det. Du må se en annen vei hvis du ikke vil lese et ord. Hvis en handling er begrenset til det som er tilsiktet, så er det et spørsmål om lesing er handling, sier Secco.
Hvis det ikke er en handling i filosofisk forstand, vil lesingen havne i samme kategori som fordøyelse eller hikke. Det synes ikke Secco høres rimelig ut.
– Selv om lesing skjer automatisk, og det er lett å tenke at det bare er noe som skjer med oss, vil jeg at vi skal fange opp at vi faktisk gjør noe når vi leser. Det er en ferdighet vi har utviklet. Det er noe vi har jobbet lenge med og som også involverer forkunnskapene våre, sier hun.
Secco håper denne nyanseringen av handlingsbegrepet kan åpne for nye spørsmål og nye diskusjoner innenfor filosofien, kanskje også innenfor psykologi og atferdsteori.
– Kanskje finnes det typer av atferd som vi filosofer kan se på med nye øyne og vurdere annerledes. En annen vei fremover er å tenke annerledes om menneskene som utfører handlingene og bringe de filosofiske ideene nærmere hva vi egentlig er som handlende mennesker, sier Secco.
Referanse:
Francesca Secco: Agency beyond Intentions. On the intimate connections that relate agents to their actions. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. (Nettside på UiO om avhandlingen)
