Kristoffer Joner flykter fra forskningsbasert flodbølge. (Foto: Fantefilm Fiksjon)
Forskerhjelp til «Bølgen»
Norges første katastrofefilm, Bølgen, åpner årets filmfestival i Haugesund i dag. Forskere har sørget for at flodbølgescenene i filmen er så realistiske som mulig.
I filmen forårsaker et enormt fjellskred en dramatisk flodbølge som brer seg innover Geirangerfjorden.
For å gjøre fremstillingen mest mulig realistisk og korrekt hentet filmteamet faglige råd og innspill fra noen av Norges fremste eksperter.
– Jeg ble positivt overrasket og imponert over at de ønsket å gjøre flodbølgescenene så realistiske som mulig, forteller Carl B. Harbitz, som er teknisk ekspert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), og professor II på avdeling for bølgemekanikk, Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Han ble kontaktet av produksjonsselskapet våren 2014 og bisto med å vise modeller og animasjoner av flodbølger i fjorder. Kollegene Erik Endre og Vidar Kveldsvik fra NGI bidro med råd og innspill om geologiske forhold og hvordan fjellskred utvikler seg.
Carl B. Harbitz har lenge arbeidet med flodbølgeberegninger og -simuleringer og ledet forskningsprosjekter, både i Norge og internasjonalt. Han har samarbeidet med de to skredsentrene Åknes–Tafjord Beredskap i Møre og Romsdal og Nordnorsk Fjellovervåking IKS i Troms, som nå begge inngår i NVEs nasjonale fjellskredovervåking.
Harbitz peker på at mange har en feilaktig oppfatning av hvordan en flodbølge i en fjord arter seg:
– Mange forestiller seg at det danner seg en 40 meter høy vegg av vann, men det er ikke slik det foregår. I virkeligheten er bølgen lang og slak på vei innover eller utover langs fjorden. Så bygger den seg opp mer og mer der fjorden blir smalere og grunnere.
– Derfor er det gjerne enden av fjorden det går verst ut over. Da er det en uheldig naturens ironi at det stort sett bare er der det finnes en flat dalbunn med mulighet for å bosette seg, forklarer Harbitz.
Den forskningsbaserte bølgen på vei mot hotellet i Geiranger. (Foto: Fantefilm Fiksjon)
Han var først litt tvilrådig da han fikk forespørselen om å bidra til filmanimasjonene, siden han ikke ønsket å medvirke til å spre frykt gjennom en slik katastrofefilm. Samtidig innså han at det var positivt å bidra til at filmen fremstiller fjellskredet og flodbølgen på en mest mulig korrekt måte.
Åknes–Tafjord Beredskap, med kontor på Stranda, har installert avanserte overvåknings- og varslingssystemer som skal sikre lokalbefolkning og turister. Beredskapssenteret ble også konsultert under arbeidet med filmen. Lokale innbyggere som Harbitz har møtt, gir alle inntrykk av at de føler seg trygge og velinformerte, og at de derfor ikke lar seg skremme av filmen.
Dyster forhistorie
Det historiske bakteppet for spillefilmen utgjøres av en virkelig historisk katastrofe. Det kjempemessige Tafjord-skredet med påfølgende flodbølge 7. april 1934 tok 40 menneskeliv.
Bølgen skal ha nådd 12–18 meter over fjorden på tettstedene Fjøra og Tafjord, der folk omkom. Dette var for øvrig den første hendelsen i Norge som ble dekket av journalister og fotografer som ankom med fly.
