Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer

Fjellskred gir størst fare for flodbølge

Potensielle fjellskred på Vestlandet utgjør den største faren for flodbølger i det nordøstlige Atlanterhavet.

29.9 2010 05:00


Den ustabile fjellsiden Stampa ved Flåm i Sogn og Fjordane kan gi opphav til et skred som forårsaker en ødeleggende flodbølge inne i fjorden.

Den første kartleggingen av regional flodbølgefare er nå gjennomført i det nordøstlige Atlanterhavet. Området omfatter de europeiske kystene fra Nord-Frankrike og nordover, innbefattet Skandinavia og Island.

Konklusjonene viser at den største flodbølgefaren i regionen skyldes ustabile fjellsider med mulige fjellskred på Vestlandet, blant dem Åkneset i Møre og Romsdal og Stampa-området i Sogn og Fjordane.

– Fjellskred på Vestlandet er det eneste som kan gi det forskerne kaller ”høy flodbølgefare” i Nordøst-Atlanteren.

– Men det er viktig å være klar over at dette er et relativt begrep, og det er fortsatt ikke slik at befolkningen langs norskekysten bør miste nattesøvnen, sier flodbølgeeksperten Carl Harbitz ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) og ICG.

Den nye undersøkelsen viser at flodbølgefaren i Norge først og fremst er knyttet til fjordene våre, og der er faren større enn det som er akseptabelt i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser.

Undersøkelsen innbefatter muligheten for flodbølger i Nordøst-Atlanteren som følge av fem ulike typer hendelser: Fjellskred, undersjøiske skred på kontinentalsokkelen, jordskjelv utenfor kysten av Portugal, jordskjelv i Nordsjøen/Norskehavet, samt jordskjelv i tilstøtende områder utenfor Nordøst-Atlanteren.

Også hendelser som brekalving og jøkullaup (isdemning som holdt tilbake en sjø ved breen brast) kan forårsake bølger, men dette er mer lokale hendelser som ikke er vurdert i prosjektet. Fjordene på Grønland er heller ikke undersøkt.

Fjellskred i norske fjorder


Mulige kilder til flodbølger i Nordøst-Atlanteren. (Illustration: NGI )

Det har tidligere forekommet en rekke katastrofale fjellskred i norske fjorder, blant annet i Loen i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934.

I dag er det påvist ustabile fjellsider ved blant annet Åkneset i Møre og Romsdal, hvor en 800 meter lang fjellsprekk utvider seg med 7–8 centimeter i året.

Det største skredvolumet er anslått til 54 millioner kubikkmeter, og dette kan gi oppskyllingshøyder på opptil 65 og 85 meter i henholdsvis Geiranger og Hellesylt. Det er installert et beredskaps- og varslingssystem som skal gi befolkningen og turister i området tid til å evakuere før skredet og bølgen kommer.

Også fjellområdet Stampa ved Flåm i Sogn og Fjordane er ustabilt og kan gi opphav til et skred med påfølgende flodbølge i store deler av Aurlandsfjorden. Det renner mye vann gjennom sprekker nede i fjellsiden, og det blir nå vurdert om dette vannet kan dreneres på en slik måte at det isteden kan utnyttes til vannkraftproduksjon.

Det blir i så fall en vinn-vinn-situasjon hvor en utrygg fjellside blir stabilisert med et inngrep som kan være lønnsomt økonomisk.

Ved Nordnes i Lyngen, Troms, er det påvist en ustabil fjellside som i verste fall kan gi opphav til en katastrofal flodbølge mot tettstedet Lyngseidet, nesten sju kilometer unna.

Undersjøiske skred

For cirka 8150 år siden raste enorme mengder med sedimenter ut fra kanten av den norske kontinentalsokkelen ved Storegga. Skredet førte blant annet til at steinalderbosettinger på Vestlandet ble knust av en 10–15 meter høy flodbølge.

Det er funnet avsetninger etter flodbølgen høyt oppe på land både i Norge, i Skottland og på Færøyene.

Det har også skjedd flere mindre undersjøiske skred langs norskekysten i nyere tid, blant annet i Trondheimsfjorden i 1888. Den nye kartleggingen viser at faren for flodbølger pga undersjøiske skred i våre dager er moderat.

På Nordsjøvifta er farenivået dessuten avtagende, men ytterligere undersøkelser er ønskelig.

– Vi understreker at vesentlige deler av kontinentalskråningene rundt Nord-Atlanteren og Nordishavet ikke er vurdert. Dette gjelder spesielt rundt Nordishavet, men også deler av marginene langs Island, Grønland og Svalbard, samt i noe mindre grad soklene i Barentshavet og enkelte områder utenfor Norskekysten, forteller Harbitz.

Jordskjelv er en liten trussel


Flodbølge-ekspert Carl B. Harbitz. (Foto: NGI)

Den portugisiske hovedstaden Lisboa ble rammet av et stort jordskjelv i november 1755, og et stort antall mennesker omkom da den påfølgende flodbølgen traff kysten.

De tektoniske forholdene i området er foreløpig ikke forstått fullt ut, og forskerne kan derfor ikke se bort fra muligheten for et nytt skjelv.

Bølgene etter et slikt jordskjelv vil kunne forårsake skader så langt nord som til De britiske øyer, men Norge og Skandinavia ligger ”beskyttet” lenger nord.

Forskningsprosjektet viser også at faren for en flodbølge på grunn av jordskjelv nord for De britiske øyer er liten.

– Det generelle bildet er at vi aldri kan få en ”romjuls-tsunami” i Atlanterhavet, fordi de tektoniske platene i området beveger seg bort fra hverandre, og fordi der er svært få historiske jordskjelv større enn magnitude 6 i området.

Jordskjelvet i Det indiske hav 26. desember 2004 oppstod i et område der to tektoniske plater kolliderer med hverandre, noe som gir opphav til mye større sjøbunnsdeformasjoner, forklarer Harbitz.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om TRANSFER og ICG

EU prosjektet TRANSFER 2006-2009 (Tsunami Risk and Strategies for the European Region) ble iverksatt for å øke forståelsen for flodbølger i europeiske farvann, inkludert fare- og risikovurderinger samt strategier for risikohåndtering.

Om lag 30 europeiske institusjoner deltok. ICG (NGI, NORSAR og UiO Matematisk Institutt) så på forholdene i NØ-Atlanteren, og da spesielt på fjellskred i norske fjorder. DSB, norsk offshore-virksomhet og Åknes/Tafjord-prosjektet ble valgt som sluttbrukere i prosjektet. TRANSFER ble støttet av EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og ble koordinert av Universitetet i Bologna. ICG (International Centre for Geohazards) er et Senter for fremragende forskning (SFF) ved NGI.