ISO-standardene kan gi forbrukere verden over tilgang til flere opplysninger om sjømaten de spiser. (Illustrasjon: Oddvar Dahl)
ISO-standarder
En standard er en teknisk spesifikasjon som beskriver hvordan ulike objekter skal kunne defineres på en entydig måte. ISO-standardene som er utviklet beskriver hvilken informasjon som kan og bør registreres for produkter fra villfisk og oppdrettsfisk.
ISO (International Organization for Standardization) er verdens ledende standardiseringsorganisasjon. ISO-standarder er frivillige industristandarder, og ikke lovpålagte krav. Nasjoner kan imidlertid vedta dem som lovpålagte krav.
– Standardene kan gi forbrukere verden over tilgang til flere opplysninger om sjømaten de spiser, sier seniorforsker Petter Olsen ved Nofima i Tromsø.
Han har ledet arbeidet med å lage de nye ISO-standardene.
De nye ISO-standardene forteller hvilke opplysninger som må registreres for hvert ledd i produksjonskjeden som fiskeproduktene går gjennom.
Det vil si hvilke opplysninger som må registreres på fiskebåten eller oppdrettsanlegget, foredlingsbedriften, transportøren, grossisten og butikken som selger fisken til forbrukerne.
Den ene ISO-standarden gjelder villfisk, den andre oppdrettsfisk.
– I dag fraktes mye sjømat over store avstander før den blir spist av forbrukerne. Dersom alle ledd i en forsyningskjede følger ISO-standardene, kan man spore produktene gjennom hele kjeden tilbake til fangststed eller oppdrettsanlegg.
– Dermed kan forbrukerne blant annet få vite hvor sjømaten kommer fra, dens egenskaper, ressursbruk og miljøprofil, sier Olsen.
Fordeler
De nye ISO-standardene bygger på TraceFish-standardene, som ble utviklet i et EU-prosjekt ledet av Petter Olsen for en del år siden.
I noen asiatiske land er det lovpålagt å bruke TraceFish-standardene. Men ikke i Norge.
– Ikke mange norske bedrifter bruker alle deler av standardene som finnes i dag. Men fremover tror jeg flere bedrifter vil ta dette i bruk. De som gjør det kan få fordeler hos kunder med høy miljøprofil, og ha muligheter for mer forutsigbare og langsiktige kontrakter og oppnå bedre pris.
– ISO-standardene vil også føre til bedre utveksling av informasjon og forhindre dobbeltarbeid i bedriftene, sier Olsen.
Potensielle brukere av de nye ISO-standardene er blant annet fiskere, oppdrettsanlegg, foredlingsbedrifter, fiskeauksjoner, transportører, forhandlere, grossister og detaljister.
Den ene ISO-standarden gjelder villfisk og heter ISO 12875:2011, den andre ISO 12877:2011 og gjelder oppdrettsfisk.
Dette er de første ISO-standardene med dette detaljnivået for sporbarhet av mat. Standardene kan bli brukt som mal når det skal lages tilsvarende ISO-standarder for andre matvarer.
