Villfisk kan holdes levende etter fangst for så å selges til god kvalitet og pris når markedet ønsker det. Metoden kalles ”fangstbasert akvakultur”. I 2010 ble det opprettet et nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur ved Nofima.
Torsk som fanges med trål utsettes for en enorm påkjenning under siste del av fangsten. Når trålposen tas opp av havet får mye av fisken klemskader eller dør som følge av presset.
Fangsten overføres fra trålposen til en mottaksbinge, hvor den ligger til den blir sløyd. I mange tilfeller vil det si at fisken har vært død i mange timer før den sløyes, og kvaliteten blir vesentlig forringet.
Trålfanget fisk får derfor ofte skader og misfarging, og kan ikke selges som topp-produkt i markedet.
Holder fisken levende
For å se om kvaliteten på tråltorsken kan bli bedre har forskere ved Nofima og Havforskningsinstituttet gjort forsøk med å holde fisken levende etter at den kommer ut av trålen oppe på dekket.
Å holde villfisk levende etter fangst fra snurrevad (såkalt fangstbasert akvakultur) fungerer i dag godt og gir svært gode resultater for kvaliteten på fisken. Men dette er første gang metoden er testet på torsk fanget med trål.
I forsøket ble torsk plukket ut av trålposen og overført til spesialbygde vanntanker. Seniorforsker Kjell Midling, leder av det nasjonale kompetansesenteret for fangstbasert akvakultur, forteller om overraskende gode resultater.
– Opp mot 95 prosent av torsken som ble overført fra trålpose til våre forsøkstanker overlevde. Dette er oppsiktsvekkende, og gir store muligheter til å utnytte kvaliteten på fiskeråstoffet om bord på trålerne.
Kommer seg raskt
Forskerne testet fisken umiddelbart etter fangst og ved ulike tidsrom etter at de hadde vært i forsøkstanken, for å finne ut hvilken tilstand den var i.
Resultatene var svært like de en får for torsk som fanges med snurrevad, både i forhold til overlevelse og hvor utmattet den var. Torsk fra trål kan derfor lagres levende med godt resultat.
En rekke fysiologiske parametre ble undersøkt, tilsvarende det en idrettsutøvers prestasjoner kan måles på. Blant annet testet forskerne pH-verdi og melkesyre i muskel og oksygenopptak.
– Når torsken, som er en bunnfisk, hentes opp fra dypet relativt raskt med trålen, punkteres svømmeblæra på grunn av forskjellen i trykk nede på bunnen og oppe i overflaten. Men torsken er robust og har en flott mekanisme for å reparere hullet i svømmeblæra i løpet av minutter.
– Et døgn etter den tøffe fangstopplevelsen er alle verdier helt flotte igjen. Man kan imidlertid slakte torsken like etter at den er satt i tanken, og få et førsteklasses produkt, sier Midling.
Fisk som tømmes for blod (bløgges) og sløyes etter at den er død får en vesentlig forringet kvalitet. Når fisken kan tas direkte fra tanken til slakting, blir produktet et helt annet. I forsøket ble det også tatt en rekke prøver av filetkvaliteten på fisken for å finne ut når den kan prosesseres etter slakting, uten å ødelegge fileten.
Disse skal etter en tids frysing analyseres videre i Nofimas laboratorier, og sammenlignes med vanlig trålfanget torsk.
Varsler ny epoke for trålfisket
De gode resultatene gir grunnlag for å basere fremtidig trålfiske etter torsk på et bufferlager av levende torsk om bord.
Annonse
Men for at den nye kunnskapen skal kunne gjennomføres i praksis, må det skje en endring med dagens trålfartøyer. De er ikke bygget for å holde fisk levende.
– Det må utvikles skånsomme teknikker for å ta om bord fangsten eller pumpe den over i en tank. Fartøyene må også ha tanker som er store nok, og man trenger utstyr for å bedøve eller bløgge automatisk, forteller Midling.
Forsøkene ble utført på et større forskningstokt i regi av Havforskningsinstituttet.