Både forbrukere, dyrevernorganisasjoner og dagligvarekjeder stiller krav til at fisk ikke skal utsettes for unødvendige smerte og stress ved avlivning.

Det foregår en debatt i dag om hvorvidt nye slakteprosesser egentlig er en forbedring i forhold til tidligere bruk med CO2-gass.

– Våre resultater viser klart at både strøm og slag er humant – og industrielt effektivt, sier forsker Bjørn Roth ved Nofima Mat.

Korrekte elektriske nivåer og slagstyrker

I prosjektet ble metodene strøm, slag, AQUIS og CO-gass (kullos) testet. Målet har vært å kartlegge hvilken metode som er mest human og likevel industrielt effektiv, samt å se dette i forhold til hvordan slaktemetoden påvirker matkvaliteten.

En av innvendingene mot bruk av elektrisitet har vært at det går ut over matkvaliteten. Nå har forskerne funnet frem til hvilke elektriske nivåer som sikrer tilnærmet momentan bedøvelse som ikke forringer kvaliteten.

Strøm fungerer på alle størrelser og arter, men optimalt antall volt varierer i forhold til fiskeart. Torsk og kveite er for eksempel langt mer følsomme enn laks.

Under forskningens gang viste det seg at slag ikke nødvendigvis dreper fisken momentant, hvilket man har trodd tidligere. Slag kan ramme fisken slik at den ser død ut, men hjernebølgene viser et annet bilde frem til den dør av selve hjerneblødningen.

Dette er svært avhengig av slagstyrken, og kan sikres ved å øke trykket inn mot maskinene.

– For matkvaliteten er slag i utgangspunktet best, men når strøm brukes riktig, med henblikk på styrke, lengde og lignende, har det ingen negativ effekt på kvaliteten.

– I dette forskningsprosjektet har vi også funnet frem til hvilke elektriske nivåer som er best for de respektive artene, sier Roth.

Ny slaktelinje utviklet

Det er nå utviklet automatiserte og mer strømlinjeformede slaktelinjer bestående av elementene strøm, slag og bløgging – i denne rekkefølgen.

En slik slaktelinje bestående av blant annet en elektrisk bedøver, finnes nå på markedet, utviklet av Seaside på Stranda. Den kan brukes både ved oppdrettsanlegg og ombord på fiskeskøyter.

Det finnes også andre interessante metoder og konsepter som er enten utprøvingsstadiet eller på markedet på både slag og gassfronten.

Kald fisk

Et annet viktig aspekt i forbindelse med fiskevelferd og matkvalitet er knyttet til hvor mye kulde fisken tåler før dette påvirker fiskens stressnivå.

Laks tåler et kuldesjokk fra 16 til 4 grader og 12 til 0 grader relativt bra, uten å utløse de primære stressresponser.

– Dette er viktig med tanke på levende kjøling og forholdet mellom temperatur, vannkvalitet og de positive effekter på holdbarhet som medfølger en tidlig kjøleprosess. Nå setter vi i gang tester på hvilke konsentrasjoner av CO2 som gir best effekt, avslutter Roth.

Bakgrunn:

Forskningen er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Akvaplan niva, Marine Harvest, Grieg Seafood, Lerøy, Seaside, Bremnes og Scanvacc. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Norges forskningsråd (NFR).