Lille MF Vågen i Bergen har blitt den første ferga her til lands med framdrift basert på brenselcelle. Teknologien gir lavere utslipp, tar bort støy og kan gi lavere drivstoffutgifter for skipsfarten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ren Marin Kraft og Fremdrift (REMKOF)
Prosjektet har hatt følgende partnere: CMR Prototech, CMR Gexcon, Transnova, Sparebank1, Djupevåg Båtbyggeri AS, BKK, LMG Marin, Li Balanc, Statoil, Ser energy, Sparebanken Vest, Jo Tankers, Institutt for energiteknikk, Norges forskningsråd, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.
Prosjektkostnaden er på om lag 16 millioner kroner.
MF Vågen er i sommerhalvåret et velkjent syn der den pendler fram og tilbake på Vågen i Bergen.
Årets sesong var annerledes, nå var nemlig ferga utstyrt for drift med det siste i miljøvennlig teknologi – brenselceller.
Brenselcellene produserer elektrisitet fra hydrogen og framdriften sikres av en elektrisk motor.
Den miljøvennlige og stillegående ferga er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og Fremdrift).
Prosjektet er et samarbeid mellom ulike aktører, med datterselskaper av Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen i ledende roller.
Stille
Gjeldende sikkerhetsforskrifter gjorde det ikke mulig å kombinere drift med brenselceller og passasjerer om bord.
Derfor gikk MF Vågen i sommer kun på elektrisk motor og batteri - også det i seg selv en nyvinning i forhold til tradisjonelle dieselmotorer.
Batteridrift krevde opplading av batteriene fra kabel om natta når ferga lå til kai.
Da sesongen var over, ble det imidlertid mulig å kjøre ferga på brenselceller. Prosjektleder Tomas Ryberg forteller at prøvedriften, som foregikk i Askøy utenfor Bergen, var vellykket.
Testene ble avsluttet for en drøy uke siden. Se video under.
(Video: CMR)
Ryberg er også avdelingsleder i CMR Prototoch, et datterselskap av Christian Michelsen Research som har stått sentralt i prosjektet.
Bygger systemer
En viktig del av prosjektet har vært å sette sammen ulike elementer basert på kjent teknologi i et system som fungerer på best mulig måte.
Hydrogenet som brukes som drivstoff i brenselcellene er ikke lagret på tradisjonelt vis under høyt trykk, men som metallhydrid – det vil si bundet til metallpulver. Hydrogenet frigjøres fra metallet under oppvarming.
Annonse
- Dette gjør det mulig å lagre store mengder hydrogen under lavt trykk, sier Ryberg til forskning.no.
- Ringen sluttet
Med elektrisk drift på Vågen i Bergen er en gammel tradisjon tatt opp igjen. Bergen hadde nemlig allerede fra elektrisitetens barndom elektriske passasjerferger i drift.
Bergen Elektriske Færgeselskap (BEF) fikk på 1890-tallet konsesjon til batteridrevne ferger, og den lille farkosten “Beffen” som fortsatt krysser Vågen har sitt navn fra denne stolte perioden.
- Med elektrisk drift på MF Vågen var ringen på en måte sluttet, sier Ryberg.
Etter drøye hundre år med eksplosjonsmotor, kan vi være tilbake til mer miljøvennlige framdriftsmetoder igjen.
Må bevise
Det er imidlertid et stykke fram før brenselceller kan erstatte dagens dieselmotorer på ferger, fiskebåter eller supertankere.
Ikke minst er det viktig å høste erfaringer med hvordan marint miljø - med ulike påkjenninger som vibrasjoner og fuktighet - påvirker driftsikkerheten.
Ingen vil ta sjansen på å risikere å ligge midtfjords eller ute på storhavet uten framdrift.
- Det er viktig å hente erfaringer med driftstid på båter med brenselceller, drive systemene lenge, og vise at de er driftsikre, fastslår Ryberg.
Annonse
Han kjenner kun til to andre fartøy i drift i Norge i dag med brenselceller. Mest oppmerksomhet har vært knyttet til supplyfartøyet MS Viking Lady som ble sjøsatt i 2009.
Null utslipp
Ryberg fastslår at brenselceller har framtida for seg, og at teknologien vil gi null utslipp av nitrogenforbindelser, null støy og at drivstoffkostnader antagelig kan reduseres med 30 prosent.
Håpet er å ta med seg erfaringene fra MF Vågen til et større prosjekt med en større ferge neste år.