Første norske hydrogenbil
Norges første hydrogenbil fikk skiltene skrudd på i Oslo torsdag, men først om ti år vil disse bilene kunne bety noe for miljøet. Nå er de like dyre å kjøre som en bensinbil, og mye dyrere i innkjøp.
Til tross for at myndighetene har fjernet engangsavgiften, kostet Norges første registrerte hydrogenbil 700.000 kroner. Og når den skal ut og kjøre, vil drivstoffet koste like mye per mil som bensin gjør.
Eieren av den ombygde Toyota Prius hybriden er likevel storfornøyd. Han heter Bjørn Nenseth og er administrerende direktør i Miljøbil Grenland. Siden starten i 1998 har firmaet satset på elbil, men nå er repertoaret utvidet.
Hydrogenstasjon
- Vi heter jo Miljøbil Grenland, så vi kan helt problemfritt drive med andre typer biler også, bare de er miljøvennlige, smiler Nenseth.
I første omgang skal fire biler registreres, og de kommer til å rulle på veiene i Stavanger-området, hvor de allerede har begynt å gjøre seg kjent. De får påfyll av drivstoff ved landets første hydrogenstasjon, som er åpnet av Statoil.
Foreløpig må bilene holde seg i nærheten, men planen er at det skal bli stasjoner hele veien mellom Stavanger og Oslo innen 2009. I Grenland skal en stasjon åpne i juni i år - og snart får den sine første kunder.
- Elleve biler til er ventet fra USA, der hybridbiler får bygget om sin bensinmotor til hydrogenmotor, sier Nenseth til NTB. To av disse bilene skal til Trondheim, mens ni av dem skal til Grenland.
- Ti år
Nenseth skryter av samferdselsmyndighetene, som han mener har gjort prosjektet mulig ved å bidra økonomisk og ved å legge til rette for de miljøvennlige bilene.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) var da også med da de nye skiltene skulle skrus fast på hydrogen-Toyotaen ved trafikkstasjonen på Risløkka i Oslo torsdag morgen. 100 meter unna brølte morgenrushet på Østre Aker vei med tusenvis av bensindrevne biler.
- Det vil nok ta minst ti år før hydrogenbilene vil bli så mange at de får noen påviselig miljøeffekt, innrømmer Navarsete.
Hun har stor tro på den nye generasjonen elbiler, som skal kunne kjøre inntil 20 mil på en lading, og det til under 1 kroner per mil. Prismessig er det langt igjen før hydrogenbilen kan konkurrere.
Navarsete mener imidlertid myndighetene har gjort mye for å fremme utviklingen og salget av hydrogenbiler, som en langsiktig satsing.
Kollektivfelt
- Ved å innføre skilter som er merket HY, gir vi bilene en egen identitet. I likhet med elbiler, har de lov til å kjøre i kollektivfeltene, i første omgang i en treårsperiode, sier hun.
Navarsete understreker at det viktigste fortsatt er å få kollektivtrafikken raskt fram i disse feltene, og at det derfor må vurderes underveis om det kommer for mange biler i feltene.
- Vi vurderer allerede nå om vi skal trekke tillatelsen for minibusser, som i svært mange tilfeller bare kjører med en person om bord, sier hun.
Og selv om regjeringen nå vil være med å satse på både elbil og hydrogenbil, er hovedmålet fortsatt å få ned biltrafikken totalt, særlig i de store byene.
- Derfor må vi fortsette å satse på kollektivtrafikken, kanskje særlig tog, sier Navarsete, som trekker fram Stockholmstoget som et eksempel på togsuksess. (Anna Nesje/NTB)