Tenk at zebrafisk kan hjelpe oss mennesker med å forstå hvordan våre egne gener virker? Og at ingen vet eksakt hvorfor laksen har rødt kjøtt? Dette og et vidt spenn av andre forskningsnyheter fra "den nye biologien" kom fram under FUGEs første konferanse.
Norgesforskningsråd
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Over 210 forskere fra hele Norden var femte september samlet i Oslo for å utveksle siste nytt innen et forskningsfelt i rivende utvikling på konferansen “Functional genomics in the Nordic Countries”.
Genenes funksjon
Funksjonell genomforskning er “den nye biologien”. Et fagfelt der ulike fag som biologi, mattematikk, kjemi, fysikk og informatikk brukes til å studere genenes funksjon, samspill mellom gener og miljø og hvordan proteiner ser ut og virker.
Den lille zebrafisken er en stor modellorganisme for å finne ut av hvordan genene fungerer og hvordan de blir regulert. Og sannelig har ikke vi mennesker og den lille fisken mange av de samme genene, selv om vi mildt sagt er ganske ulike utenpå.
Enormt spenn
"Når forskerne finner ut hvorfor laksens kjøtt er rødt, kan Norge spare omtrent 120 millioner i året på å få oppdrettslaksen til å utnytte fargestoffet i fôret bedre enn i dag"
Målet med konferansen var at forskere fra de nordiske landene skulle komme sammen for å fortelle om hva de gjør innenfor spesielle områder av funksjonell genomforskning i forbindelse med biobanker, planter, systembiologi og proteiner.
Dermed ble spennet stort: På programmet var siste nytt om utvidelsen av HUNT-Biobanken i Verdal, informasjon om åpningen av den marine biobanken Marbank i Tromsø neste måned, utfordringene ved å drive systembiologi på en effektiv måte ble tatt opp, og brystkreft, magesår og laksens røde farge - som ingen vet årsaken til.
Felles for dem alle er fagfeltet funksjonell genomforskning, som er i ferd med å åpne menneskets øyne for kunnskapene som ligger gjemt i genene og cellene.
Gener og sykdom
Ved å studere zebrafiskens gener lærer man samtidig en masse om menneskets gener, noe som kan hjelpe forskerne i jakten på den genetiske komponenten bak en rekke arvelige sykdommer.
Nettopp gener og sykdom er hele temaet for en egen konferanse som også startet i går, og vil pågå fem dager til ende i Oslo: “Functional genomics and disease” i regi av European Science Foundation.
Fornøyd FUGE
Arrangør av konferansen “Functional genomics in the Nordic Countries” var FUGE, som er Norges forskningsråds store satsning innenfor fagfeltet funksjonell genomforskning.
FUGES koordinator Steinar Bergseth var godt fornøyd med konferansen, ikke minst fordi FUGEs innsats for å bygge opp avansert teknologi som er grunnlaget for å drive med funksjonell genomforskning begynner å bære frukter.
- Det vi ser her i dag er at forskerne tar i bruk teknologien vi har bygget opp og finner nye måter å sette opp hypoteser på og stadig oppdager nye ting. Det er gledelig, sier Bergseth.
