Det finnes millioner av arter på kloden, og bare noen ytterst få av dem har fått genene sine kartlagt. Kråkebollen er siste tilskudd til denne eksklusive klubben. Det er det gode grunner til.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kråkebollen Strongylocentrotus purpuratus er et av våre kjæreste modelldyr, skriver Science i ei pressemelding. Modelldyr er dyr som er mye brukt i forskning.
I forhold til andre populære modelldyr som fruktfluer og nematode-ormer, er kråkebollen nemlig nærmere beslektet med oss.
Kråkebollen er faktisk det eneste virvelløse dyret på vår grein av utviklingstreet.
Det betyr at vi kan få ny innsikt i virveldyras utvikling ved å sammenligne vertebratgener med det nylagde kartet av genomet til kråkebollen. Siden også mennesket hører med i gruppa virveldyr kan vi i tillegg ende opp med verdifull ny kunnskap om oss selv.
Overraskelser allerede
Det kartlagte genomet er bare begynnelsen på et enormt arbeid, men forskerne har allerede kommet fram til overraskende erkjennelser.
George Weinstock fra Baylor College of Medicine i Huston har funnet ut at kråkebollen har mange gener som de fleste tidligere bare trodde fantes hos virveldyra.
Kråkebollen har gener som er assosiert med både smak, lukt, hørsel og balanse. Og syn! Dyra kan faktisk oppfatte lys igjennom føttene.
- Ingen ville ha gjettet at kråkebollen hadde et så robust sett av gener for syn. Jeg har sett på disse organismene i 31 år, og nå vet jeg at de ser tilbake på meg, sier Gary Wessel, professor i biologi fra Brown University og medlem av the Sea Urchin Genome Sequencing Consortium.
"Kråkeboller gjør reint bord i tareskogen."
Jonathan Rast og kollegaer fra University of Toronto har dessuten oppdaget at skapningen har et usedvanlig avansert immunsystem. Kråkebollen har blant annet et imponerende arsenal av immunreseptorer som står klar til å ta seg av ukjente inntrengere.
Immunsystemet til sjødyret kan også vise seg å ha mye til felles med virveldyrenes indre forsvarsverk, mener forskerne.
Økologi
John Pearse ved University of California mener genomet også vil være til hjelp for forskere som prøver å finne ut hvorfor kråkebollene av og til formerer seg helt ute av takt med økosystemet de lever i, slik at de ender opp med å gomle i seg hele tareskogen.
Slik forskning kan gi viktig kunnskap for folk som jobber med å kontrollere bestandene og hindre at kysten blir forvandlet til undervannsørken.
Referanse:
Sea Urchin Genome Sequencing Consortium, The Genome of the Sea Urchin Strongylocentrotus purpuratus, Science, vol. 314, 10. november 2006, s. 941-951.
