For andre gang skal Charles Darwins fødselsdag markeres med en populærvitenskapelig foredragsserie ved Universitetet i Oslo. Prominente gjester skal i år belyse ulike sider ved menneskets evolusjon.
Det er Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologisk institutt (UiO) - nylig utnevnt til Senter for Fremragende Forskning (SFF) - som inviterer til feiring av evolusjonsbiologens far, mandag 12. februar.
Med Darwin Day ønsker CEES å hedre en av våre største tenkere ved å gi en tverrfaglig forelesningsserie om et vitenskapelig tema spent over en hel dag.
I år er det menneskets tur, og dets anatomi, fossiler, gener, hjernefunksjoner og kultur skal brettes ut for publikum av profilerte forskere fra inn- og utland. Det store spørsmålet er hva som gjorde oss til mennesker.
Becoming human
- Hjernen spiller klart en nøkkelfaktor i vår sosiale atferd og organisering. Og innen hjerneforskning har Norge mye å være stolte av. Nansen skrev i sin tid doktorgrad på hvalhjerner, og i dag er norske hjerneforskere i verdenseliten, noe medisinprofessor Lars Walløe vil snakke om, sier biologiprofessor og leder av CEES Nils Christian Stenseth.
"CEES-leder Nils Christian Stenseth inviterer til feiring av Darwin."
Av de utenlandske gjestene kan nevnes Alan R. Templeton, professor i biologi ved Washington University, anerkjent innen human populasjonsgenetikk.
Han publiserte i 2002 en teori om at det har vært minst tre store utvandringer av Afrika, og ikke to som en tidligere trodde.
I tillegg hevder Templeton at det ikke finnes genetisk grunnlag for å dele mennesker inn i raser; noe som ikke alle biologer vil si seg enige i.
Eksponerer uenighet
Den gode faglige diskusjonen er i tråd med Darwins ånd, mener Stenseth. Med faglige uenigheter kan meninger forandre seg, og ideene videreutvikle seg - omtrent som naturlig utvalg.
- Det er ikke snakk om én sannhet. Å få fram nyansene ved de temaene vi jobber med, er alltid viktig. Selv om biologer flest er enige i de store linjene, finnes det alltid detaljer vi er uenige om. Dette er forskningens natur, og er noe vi ønsker å få fram ved dette arrangementet, sier Stenseth.
"Årets tema er Becoming Human"
- Derfor har vi bevisst invitert personer fra ulike fagfelt, for eksempel paleontologi, genetikk og sosialantropologi, for å få fram ulike sider ved vår utvikling, fortsetter han.
Åpent selskap
Når en gruppe av fremragende evolusjonsbiologer og økologer inviterer til feiring av sin idéhistoriske opphavsmann, kan det nok skremme vettet folk flest. Følger det med et spesielt krav til dere som formidlere?
- Vi som forskere har i hovedsak tre oppgaver: I tillegg til selve forskningsarbeidet vi gjør, er undervisningen selvsagt en viktig del. Men vi har også ansvar å formidle kunnskapen vår til et bredt publikum, og vi ønsker å være gode på alle tre, sier biologiprofessoren.
Tror dere dette også vil nå publikum utenfor akademiske kretser?
Annonse
- Det kan vi jo ikke vite helt sikkert, men med menneskets evolusjon som tema håper jeg vil fange bredt blant folk. Vi har også bedt foreleserne om å begrense de tekniske bitene for å gjøre det mest mulig tilgjengelig, betrygger han.
Beskjeden alder
Den faglige disseksjonen skal foretas av til sammen seks forskere fra ulike institusjoner, og selskapet er viet hele dagen (for program, se lenken under).
Darwin Day markeres for øvrig ved institusjoner over hele verden på liknende måte som på Universitet i Oslo, under samme hovedformål om å promotere folkeopplysning om vitenskap.
Og for de som lurte - Charles Darwin ville rundet 198 i år. Evolusjonært sett er det ingen alder.
