Abelprisen 2019 til Karen Uhlenbeck

Hun er den første kvinnelige vinneren i matematikkprisens 17-årige historie.

Periodesystemet er 150 år: Hvorfor tok det 100 år før det ble viktig i norske lærebøker?

I dag er periodesystemet en selvfølge i naturfagundervisningen i norsk skole. Men det vitenskapelige ikonet hadde en trang fødsel som pedagogisk verktøy i Norge.

Hva betyr periodesystemet for deg?

Vi har spurt forskere om hvilket forhold de har til 150-årsjubilanten, det periodiske system.

Hva er sant og hva er usant om Darwins finker på Galápagos?

Darwinfinkene på Galápagos er et av de beste eksemplene på hurtig tilpasning og rask evolusjon. Men har de berømte fuglene fått en større plass i vitenskapshistorien enn de egentlig fortjener?

Ellen Gleditsch var Norges første spesialist på radioaktivitet. Nå hedres hun med blått skilt i Oslo.

Hun jobbet sammen med Marie Curie. I dag ble kjemiker Ellen Gleditsch med i den eksklusive klubben av forskere som er hedret med blå skilt på bygninger i Oslo.

Norges første kvinnelige professor studerte rasehygiene

Hun forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens. Nå er forskningen hennes havnet på utstilling.

I høst feires 200 år med Eilert Sundt

Enda en fornærmelse mot Darwins likemann?

De oppdaget evolusjonen omtrent samtidig, men selv under auksjonshammeren over 100 år etter sin død havner Alfred Russel Wallace i skyggen av Charles Darwin.

Vitenskapelig stjernegalleri til Trondheim

Neste uke strømmer noen av forskningens største stjerner til Trondheim og Starmus-festivalen. Det blir tett mellom nobelprisene.

Kjendisforskeren Brian Cox kommer til Trondheim

– Stephen Hawking gleder seg til å komme til Trondheim

Er det mulig å forstå ideene bak den mest avanserte fysikk i løpet 109 små boksider?

Jorda og månen i romtiden, slik en illustratør ser det. (Illustrasjon: Science Photo Library/NTB scanpix)

Stenseth blir medlem av The National Academy of Sciences

Derfor ble Einstein en superstjerne

Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori ble kjent av offentligheten, var det «breaking news». Men at Einstein ble en legende, var like mye et spørsmål om riktig tid og sted, forteller vitenskapshistoriker. 

Arven etter Einstein

Han ble kåra til det tjuende århundrets viktigste person, og i år er det hundre år siden han kom opp med den generelle relativitetsteorien. Men hva har Albert Einstein egentlig lært oss? Og hvorfor har akkurat han blitt stående som selve inkarnasjonen av intelligens?

Paris for den nysgjerrige

Med forskerbrillene på kan du fra toppen av Eiffeltårnet skue ut over noen av vitenskapshistoriens største øyeblikk. Følg forskning.nos tips til en vitenskapsbasert Paris-tur.

Universitetets egen fakkelbærer

- Reis og kvitt deg med angsten. Verden er åpen for den som vil og kan se. Øyvind Paasche minnes professor Reidar Løvlie.

Forskarane som fronta vaklande teoriar

Dei var anerkjente forskarar som nekta å innsjå at dei tok feil, sjølv etter at teoriane deira var forlate av dei fleste kollegaer.

Så mye sjokolade spiser nobelprisvinnere

Berømt forsker æret med ørliten orm

- Tycho Brahe ble ikke forgiftet

Galileo lagde ikke galileotermometeret

Vitenskapsmannen Galileo Galilei er mannen bak en rekke oppfinnelser og oppdagelser. Men antagelig ikke galileotermometeret.

– DNA er software

På et historisk foredrag i Dublin fortalte kjendisbiolog J. Craig Venter om hva livet er. Han mener DNA er software, og fremtiden er kodet digitalt.

Norsk-britisk polarsamarbeid

Det umulige mønsteret

Da Daniel Shechtman oppdaget krystallmønsteret som ikke burde finnes, ble han først latterliggjort og ignorert. 29 år seinere får han Nobelprisen i kjemi.

Kjemiprisen til Daniel Shechtman

Den israelske materialforskeren Daniel Shechtman fikk Nobelprisen i kjemi for sin oppdagelse av en spesiell type krystaller.

Kronikk: Nansen – en pionér på jordobservasjon

Fridtjof Nansen etablerte den første modellen for landheving i Norge. I dag er det moderne satellitteknologi som danner grunnlag for jordobservasjon, skriver Halfdan Pascal Kierulf i denne kronikken.

Norges viktigste oppfinnelse kåret

Folket har talt: kunstgjødsel er den viktigste oppfinnelsen som kommer fra Norge. Bakgrunnen er et mislykket eksperiment.

Kronikk: Havforskeren Fridtjof Nansen

Zoologen Fridtjof Nansen ble etterhvert havforsker. Hans arbeid har betydning også i dag, skriver John Grue i denne kronikken.

Kronikk: Fridtjof Nansen – en pioner i nevrovitenskap

Den 28. april 1888 disputerte Fridtjof Nansen for doktorgraden. Avhandlingen ble godkjent – under tvil. I dag forstår man at Nansen endret utviklingen av nevrovitenskapen, skriver Linda Hildegard Bergersen og Jon Storm-Mathisen i denne kronikken.

Abelprisen ble kunngjort i dag

I dag klokka 12 ble årets abelprisvinner avslørt. Et opptak av kunngjøringen og presentasjonen av vinnerens arbeid, vil bli tilgjengelig her.

Naturvitenskapens Hall of Fame

Glem nobelpriser, kavlipriser og andre høythengende utmerkelser. Nå har vi en ny metode for å kåre vitenskapens viktigste menn og kvinner.

Kronikk: Willi Dansgaard - en pionér i klimaforskningen har gått bort

Lørdag 8. januar gikk Willi Dansgaard (1922-2011) bort og med det mistet det internasjonale iskjernemiljøet en av sine absolutt viktigste pionérer. Les minneordet.

Tallenes tale

Hun betegnes som en av Norges fremste matematikere. Nå advarer hun mot tendensen til at flere menn enn kvinner blir ansatt i forskningsstillinger ved universitetene.

Stor pris for ørsmå bragder

Den ene forskeren har skrevet bokstaver med atomer. Den andre bygger fabrikker med arvestoff. Donald Eigler og Nadrian Seeman deler årets Kavlipris innen nanovitenskap, en ung vitenskap som blant annet kan gi oss kvantesprang i datakraft og målsøkende medisiner.

Kronikk: NTNU 100 år: Isolert og stagnert der oppe i Trondheim?

Var det plass til NTH i den nye tid etter krigen? Nei, mente noen. Men trusselen fra sentrale miljøer i Oslo førte til mobilisering, skriver Ola Nordal og Thomas Brandt i denne kronikken.

Kronikk: Verdensfjerne teoretikere?

NTNU er 100 år. Hva er NTNUs historiske betydning, sett i forhold til den økonomiske veksten teknologien herfra har medført, spør Ola Nordal og Thomas Brandt i denne kronikken.

Kronikk: NTNU 100 år: Hjernekraftverket

En hundreåring feirer seg selv. Hvor stor har jubilantens historiske betydning vært? Svaret er muligens 33 640.

Hva har du gjort, John Tate?

Årets vinner av Abelprisen er en nybrottsmann som har skaffet andre matematikere problemer å bryne seg på i lang tid framover, sier matematikeren Arne Sletsjøe.

I Abelrommet med John Tate

Han er matematiker, og tildelt Abelprisen for "sin store og varige innflytelse på tallteorien". Hva skjer når John Tate møter en nysgjerrig journalist med realartium?

Galilei var en gjøgler

Galileo Galilei dyrket berømmelsen like mye som vitenskapen. Det beviste han for 400 år siden med utgivelsen av «Stjernebudbringeren». 

Leter etter svar i Einsteins hjerne

Nye undersøkelser av Albert Einsteins hjerne antyder at den hadde noen uvanlige særegenheter.

Forventer at Hawking blir bra igjen

Den kjente astrofysikeren Stephen Hawking havnet på sykehus mandag, og ble karakterisert som svært syk. Nå er det forventet at han vil bli bra igjen.

Wittgenstein, Popper og ildraken

Ti minutters intens krangling. En rødglødende ildrake. Et sammenstøt av dimensjoner mellom Wittgenstein og Popper − to av det 20. århundrets største tenkere.  

Da Kierkegaard angrep Andersen

To verdensberømte personer - den ene filosof, den annen eventyrdikter - sloss så det braket.

Einstein satte Bohr til hardt nattarbeid

Niels Bohr og Albert Einstein tørnet sammen under Solvay-møtet i 1930.

Tynges av tradisjoner

Var Marie Curie en arbeidshest og Rosalind Franklin en humørsyk blåstrømpe? Forskningsbiografier er ingen uproblemtisk sjanger for kvinnelige forskere, mener historikeren Mineke Bosch.

Kronikk: Kaosteoriens far er død

Ed Lorenz døde nylig, 90 år gammel. Han er kjent av svært mange som grunnleggeren av moderne kaosteori. Sigbjørn Grønås oppsummerer her Lorenz' bidrag til og betydning for vitenskapen.

Kommentar: Darwins usvikelige teft

Darwin brøt ofte med vitenskapelige formaliteter. Når det han observerte ikke stemte med vedtatte sannheter, da holdt han seg til det han observerte - og håpet at fremtiden ville gi ham rett. Hvilket den gjorde, igjen og igjen, skriver fagredaktør Erik Tunstad i denne kommentaren i anledning Darwins fødselsdag.

Kommentar: Er taushet gull?

Har det vært festival? De siste to ukene har de svermet på universitetene og i media: Konspirasjonstenkerne, kreasjonistene, kvantehealerne, alternativgeologene, kultarkeologene. Spørsmålet er, skal vi kritisere dem, diskutere med dem - eller bare tie dem i hjel?, spør forskning.nos redaktør Erik Tunstad i denne kommentaren.

Holbergprisen til Shmuel Eisenstadt

Holbergs internasjonale minnepris 2006 tildeles professor Shmuel N. Eisenstadt. Eisenstadt er en usedvanlig produktiv forfatter med stor innflytelse i fag som sosiologi, statsvitenskap, historie, religionsstudier og antropologi.

Er evolusjonen forutsigbar?

- Det er en ære å få være med på å hedre kvinnelige forskere. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er forskere, sa den kjente evolusjonsbiologen Richard Dawkins i åpningen av sin Kristine Bonnevie-forelesning i evolusjonsbiologi.

Evolusjon i høy hastighet

Stadig nye studier viser at evolusjon kan gå veldig fort. På de forblåste Galapagos-øyene forandret finkenes nebb seg nærmest mens forskerne sto og så på. I Norge forandrer fisken seg i løpet av en mannsalder.