Nå kan forskere studere hvilke biologiske endringer vi kan vente når oppdrettslaks krysser seg med villaks, hvor store endringene blir og hvor lang tid det tar før endringene kan observeres. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Kan forutsi hvordan villaksen forandrer seg
Ved hjelp av en ny modell kan forskere nå forutsi hvordan villaksen blir påvirket av at den gyter sammen med rømt oppdrettsfisk - og hvor fort endringene skjer.
Det kan ta mange generasjoner før genetiske endringer i de ville laksebestandene blir målbare som følge av at rømt laks gyter sammen med villfisken.
Forskere ved Havforskningsinstituttet har i samarbeid med internasjonale eksperter, utviklet en modell som kobler sammen økologisk og biologisk kunnskap. De har tatt utgangspunkt i omfattende data om livshistorie fra flere bestander og grunnleggende kunnskap om genetisk påvirkning.
Modellen kan forutsi evolusjonær påvirkning og genetiske endringer i ville bestander som er forårsaket av rømt oppdrettsfisk. Rømt oppdrettslaks er sammen med lakselus de viktigste miljøutfordringene for havbruksnæringen i dag.
Som å varsle klimaendringer
Den nye modellen kan sammenlignes med modellene som varsler klimaendringer.
– Også klimaendringer er vanskelige å se dag for dag, men modellene viser tydelig at det er endringer på gang, forteller Kevin Glover som er forskningsgruppeleder for populasjonsgenetikk ved Havforskningsinstituttet.
– Tilsvarende vil den nye modellen vi har utviklet kunne forutsi konsekvensene av at oppdrettsfisk krysser seg med villaks, sier han.
Klar til bruk
Den ferdige modellen blir nå brukt til å studere hvilke biologiske endringer vi kan vente når oppdrettslaks krysser seg med villaks, hvor store endringene blir og hvor lang tid det tar før endringene kan observeres.
– I tillegg viser modellen også sammenhengen mellom graden av innblanding av rømt oppdrettslakslaks og biologiske endringer i bestanden. Og vi vil også studere hvordan naturlig seleksjon kan motvirke påvirkningen fra rømt laks, sier Glover.
Kan brukes i alle elver
Modellen kan i utgangspunktet brukes i alle elver, men noen basisopplysninger må med.
– For å modellere utviklingen hos villaksen i en elv, trenger vi opplysninger om den ville bestanden og vi må vite omtrent hvor mye rømt laks som er i elven i perioden når laksen gyter. Hvor sikre resultater vi får ut av modellen er selvfølgelig avhengig av kvaliteten på tallene vi putter inn i den, sier Glover.
Tidligere har forskere fra Havforskningsinstituttet vist at villaks blir genetisk påvirket når den gyter sammen med oppdrettsfisk, men det er først nå det blir mulig å si noe om hvilke og hvor store endringer som oppstår og hvor lang tid det tar.
– Siden endringene som skjer i ville bestander tar mange år og er vanskelige å måle i naturen, blir den nye modellen et viktig verktøy når vi skal undersøke slike endringer, sier Glover.
Referanse:
Marco Castellani mfl: IBSEM: An Individual-Based Atlantic Salmon Population Model. PLOS One, september 2015, doi: 10.1371/journal.pone.013844.
Den nye modellen er utviklet som en del av det strategiske instituttprogrammet Interact, som er finansiert av Norges forskningsråd. Programmet blir ledet av Kevin Glover. Selve dataprogrammet som ligger bak modellen, tok to år å produsere.
