Mangelen på tilstrekkelig stor prosessor og lagringskapasitet til å behandle store datamengder, fikk forskere til å se mot kraftindustrien. Der får man strøm fra kontakten i veggen uten å måtte bry seg om hvor den kommer fra og hvordan den er produsert.

På samme måte vil det så godt som alltid være datamaskiner som ikke er i bruk flere ganger i løpet av en dag eller uker spredd utover hele verden, samtidig som det andre steder vil være perioder hvor man mangler kapasitet.

Som en løsning på dette oppsto konseptet Gridnettverk, hvor man deler ledig datamaskinkapasitet mellom flere, for å slik kunne unngå at noen maskiner sjelden blir brukt.

Teknologien muliggjorde samarbeid mellom forskningsmiljøer, hvor forskere kunne dele ikke bare store mengder informasjon, men også datakraft innen store nettverk av datamaskiner.

Men selv om teknologien har vært i utvikling i over et tiår, er nok begrepet “Grid computing” allikevel ikke velkjent for de fleste av oss.

Mer enn bare fildeling

Det å koble sammen datamaskiner i klynger, og sette sammen “supercomputere” som deler datakraft er ikke et nytt konsept. På samme måte er heller ikke konseptet fildeling noe som klinger ukjent i øret til en gjennomsnittlig ungdom, student eller femtiåring i dagens digitaliserte samfunn.

Det er derfor viktig å forstå at Grid ikke er det samme som verken P2P eller en supercomputer, selv om fenomenene er beslektet. En datamaskinklynge gjør det mulig å fordele store oppgaver på flere prosessorer, et P2P nettverk gjør det mulig å dele filer i et desentralisert nettverk.

Et Grid-nettverk gjør begge deler: det tillater deg å utnytte datakraften, samt få tilgang på filer fra andre maskiner, men i stedet for å laste filer ned til din egen maskin, kan du også behandle filer uten at prosessorkraft og data er lokalisert på samme sted.

Informasjonen som deles passerer seg også et hakk over mp3- filer og DivX- klipp: grid-nettverk er til for å lette arbeidet innen spesifikke forsknings- og arbeidsmiljøer, hvor deltakere deler ressurser og arbeidsresultater innen bestemte fagfelt.

Det nye nettet

I likhet med world wide web bygger Grid på internett. Men på samme måte som world wide web ble utviklet for å skape en effektiv måte å dele informasjon på, er Grid utviklet for å kunne dele tilgang til store ressurser. Grid er derfor ansett som det neste skrittet i nettets utvikling, og “world wide grid” er et begrep som ofte brukes.

Teknologien tilrettelegger for at man ikke skal være avhengig av at maskinene som kommuniserer med hverandre bruker samme plattform (Windows, Linux eller OS). Slik kan store nettverk av maskiner kobles sammen, på tvers av geografiske og administrative grenser.

I løpet av det siste tiåret har det på verdensbasis blitt utviklet en mengde forskjellige modeller for slike nettverk, noe som har resultert i et uttall forskjellige varianter. Men ingen løsning som “passer alle”. Før nå.

Nordiske forskere sentrale

Nordiske forskere har stått sentralt i utviklingen av stabile gridnettverk. Det nordiske samarbeidsprosjektet NorduGrid, bestående av fem nordiske akademiske institusjoner, utviklet en programvare som muliggjorde et gridnettverk for forskningsoppgaver på produksjonsnivå.

Dette nettverket har senere inkludert forskningsinstitusjoner i Europa og Baltikum, samt Russland, Australia og Sri Lanka.

Når EU nå ønsker å gjøre grid til allemannseie, er det NorduGrids arbeid som ligger til grunn. Programvaren, den såkalte ARC- mellomvaren (Advanced Recource Connector) er nemlig ansett som en av de beste løsningene på verdensbasis.

Grid til alle

Med ARC som grunnmur skal det EU- finansierte forskning og utviklingssamarbeidet KnowARC gjøre grid til et husholdningsfenomen, under mottoet “Grid til alle”.

Samarbeidet involverer ti partnere fra syv Europeiske land. Norge, representert ved Universitetet i Oslo, leder samarbeidet.

KnowARC er en forkortelse for “Grid- enabled Know-how Sharing Technology based on ARC Services and open Standards”. Navnet gjenspeiler målet for prosjektet: å utvikle gratis grid-teknologi som muliggjør nettverk hvor brukerne kan dele prosesskunnskap.

Gridløsningene som utvikles skal kunne brukes av både næringsliv og privatpersoner innen Europa. Derfor skal programmene være enkle å installere og enkle å bruke. Kompleksiteten bak programmene skal være skjult, på samme måte som den er det i en standard nettleser.

Effektiviserer forskningssamerbeidet

Ved å dele informasjon og ressurser innen interne nettverk, kan private og offentlige organisasjoner effektivisere arbeidet sitt betraktelig kompliserte oppgaver kan løses på kort tid.

Farid Ould-Saada, professor i partikkelfysikk ved UiO og prosjektleder for NorduGrid og KnowARC, gir et eksempel på hvordan denne mellomvaren kan fungere, for eksempel innen helsevesenet.

- Du er lege, og skal behandle en pasient med en sykdom. Den intelligente mellomvaren kan hjelpe deg med å stille en diagnose basert på den informasjonen legen mater inn i nettverket og å komme i kontakt med andre leger som har behandlet tilsvarende sykdommer, forklarer Ould-Saada.

- Legen vil på denne måten få tilgang på relevante eksisterende forskningsresultater om den aktuelle diagnosen. I tillegg får legen mulighet til å hente ut informasjon om forskjellige behandlingsmetoder og fortelle legen hvor han/hun finner det medisinske utstyret som skal til for å behandle sykdommen.

- Her må man også ta i betraktning etiske spørsmål omkring sikkerhet og pasientvern. KnowARC prosjektet jobber også med å løse disse problemstillingene, tilføyer han.

Det høres kanskje ut som Google, men forskjellene er store. For det første deler man på umiddelbar tilgang til store dataressurser, for det andre deler man spesifikk og løsningsrettet informasjon, som i tilfeller som dette kan være livsviktige.

Ved tilgang til arbeidsresultater som allerede ligger i nettverket slipper man å gjøre “unødvendig” arbeid. På denne måten skal prosjektet bidra til å effektivisere forskningssamarbeid i Europa.

- La oss si du skal sette sammen et værvarsel for et stort geografisk område. Dersom deler av værvarselet allerede er gjort av andre institusjoner, vil du kunne få beskjed om det, og tilgang på de resultatene som allerede foreligger i Grid-nettverket, forteller Ould-Saada.

- På denne måten kan forskningsinstitusjoner samarbeide på tvers av landegrenser, f. eks om å utarbeide avanserte klimaprognoser.

Kommersiell verdi

Forskjellige aktører har allerede forsøkt å utnytte Grid kommersielt. Giganten IBM snakker varmt om teknologiens kommersielle potensial, og det har blitt gjort flere prosjekter innen forskjellig næringsvirksomhet i Europa, blant annet innen bilindustrien og helseindustrien, hvor Grid har blitt tatt i bruk innen blant annet utregninger og risikoanalyse.

Allikevel er det ingen kommersielle aktører som har utviklet tilsvarende programvare til det nivået KnowARC har foredlet ARC- programvaren.

KnowARC sikter også på at ARC- programvaren skal tas i bruk innen industri og næringsliv. Det er blant annet planlagt utprøving innen bilindustrien i Tyskland, autoimmune sykdommer og lungesykdommer. Det finnes flere eksisterende fagområder som allerede bruker ARC.

Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før teknologien slår rot innen Europa, og hvor lang tid det tar før ordet Grid har blitt en del av vårt daglige vokabular.

Les mer om KnowARC og NorduGrid.