Et begrep først brukt i 1918, og beskriver en klaustrofobisk reaksjon som oppstår når en person eller gruppe personer er isolert eller lukket inne i mindre rom, uten noe å gjøre i en lengre periode.
Brakkesyke beskriver den ekstreme irritasjonen og rastløsheten en person kan føle i disse situasjonene.
Kilde: Wikipedia
- Beboerne er i en veldig vanskelig livssituasjon i utgangspunktet. Når de så opplever en tilværelse der de blir passivisert, må vi anta at dette har negativ effekt på den psykiske helsa, sier forsker Cecilie Høj Anvik.
Sammen med kollegene Therese Andrews og Marit Solstad ved Nordlandsforskning har hun intervjuet beboere på ulike asylmottak og kartlagt utfordringer i dagliglivet som kan virke inn på beboernes psykiske helse.
Studien viser at uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn, så er hverdagen i asylmottakene preget av meningsløshet og en passiv hverdag.
Gjør ingenting
- Alle beboerne beskriver en hverdag som er lite regulert. Det skjer svært lite. De sier at de gjør ingenting. Når de regnet opp gjøremål i løpet av en dag, er det jo en del, men de holder fast på at det er «ingenting”. De gjør ikke noe som de synes er meningsfylt, sier Andrews.
Undersøkelsen er gjennomført på fire ordinære asylmottak, som alle ligger et godt stykke unna byer.Forskerne har intervjuet 20 beboere fra ni ulike land, i tillegg til mottaksledere og andre som jobber i mottakene. Forskerne har snakket med beboere som venter på å få søknaden sin behandlet, beboere som har fått avslag og venter på å bli sendt hjem og beboere som har fått innvilget opphold og venter på at en kommune vil bosette dem.
Det er Justis- og beredskapsdepartementet som står bak oppdraget.
Brakkesyke
Beboere som får språkundervisning synes tilværelsen er mer meningsfull enn de andre. Når de går på skole, har de noe å stå opp til og en fast struktur på dagen.
Beboerne forteller ellers om hverdager med mye surfing på nettet, de ser film etter film, går til butikken og kikker rundt bare for å ha noe å gjøre. Går tur for å fylle tiden, ikke fordi de er glad i å gå tur.
Therese Andrews (t.v.) og Cecilie Høj Anvik. Foto: Nordlandsforskning
- De kommer inn i en tilværelse hvor de lett blir passivisert. Noen trekker seg også tilbake fra sosialt liv og havner i en ond sirkel som kan ende opp i det som i militærlivet omtales som «brakkesyke», sier Therese Andrews.
Ønsker å jobbe
Beboerne sier at de ønsker å være sysselsatt, å gjøre noe som ikke bare er tidsfordriv. Mange ønsker mer norskundervisning for å bruke tiden i mottak til noe meningsfullt som vil hjelpe dem videre i det norske samfunnet. Andre nevner jobb, etterlyser flere aktiviteter på mottakene eller å få delta i fritidsaktiviteter i bygda - da ville de også lære språket.
Forskerne mener at det er mottaksledelsen og myndighetene som har ansvaret for å gjøre noe med dette.
- Det er begrenset hva den enkelte beboer selv kan ta ansvar for i et nytt land, med begrenset økonomi og transportmulighet. Det må mottakene og kommunene gjøre i fellesskap, sier Høj Anvik.
Snur døgnet
Mottakene får penger som skal dekke aktiviteter for beboerne. Det blir i hovedsak fotball, som når ganske mange og koster lite. Men for de som ikke er interessert i fotball, er det lite og ingenting av faste aktiviteter.
Mangel på ro i mottakene er også noe mange trekker fram. Beboere som ikke får sove når dagen har forløpt uten gjøremål, snur ofte døgnet, og forstyrrer dermed andre beboere. Noen av beboerne forteller også at de føler seg utrygge på grunn av psykisk ustabilitet hos andre beboere.
Annonse
Foreslår tiltak
Forskerne foreslår en rekke tiltak som kan gjøre dagliglivet i mottakene enklere og virke positivt på beboernes psykiske helse:
• Flere undervisningstimer for alle beboerne. De økte kostnadene kan trolig spares inn i mindre helseutgifter og en raskere integrering i samfunnet for de som bosettes, tror forskerne. • Bredt tilbud av treningsmuligheter • Økt sysselsetting • Tiltak som kan hindre isolasjon • Sikre ro i mottakene (trekk i pengeutbetaling for alle som bryter reglene)
